Slik vil Donald Trump forandre USA

Etter fire års fravær er Donald Trump om få dager tilbake i Det hvite hus, og klar for å sette i gang sitt prosjekt – å gjøre USA stort igjen. 

I fire år har Trump og hans team forberedt seg på det som skal komme. Hva er annerledes nå sammenlignet med i 2017?

– Amatørtimen er over

– To ting er annerledes. For det første er Trumps team mye bedre organisert og forberedt. Det er ikke lenger «amateur hour», sier professor i statsvitenskap Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlander til TV 2.

– For det andre strider han ikke lenger mot de rådende politiske og ideologiske strømningene i landet. Vi er nå i Trump-æraen, sier han. 

MEKTIG: I minimum to år kommer Trump ha full kontroll over Kongressen med republikansk flertall i begge kamre. Det er også republikansk flertall i Høyesterett. Foto: David Dee Delgado

Med det mener Mjelde blant annet at opposisjonen tar Trump 2.0 mer seriøst.

– Dette ser vi ikke minst i måten Demokratene nå forholder seg til Trump på. De er langt mer samarbeidsvillige, sier han. 

Det er også annerledes at Trump ikke trenger å tenke på gjenvalg. Dette blir uansett hans siste periode, og årene som vil definere hans ettermæle. 

– Kanonade av presidentordre

De fleste venter seg intense uker framover. Amerikanske medier hevder Trump skal signere så mye som hundre presidentordre på dag én. 

– Det kommer en kanonade av såkalte eksekutive orde. Altså presidentordre med lovs kraft. Disse er dels symbolske for å kommunisere til folket at presidenten er på hugget, sier Mjelde. 

– Mye av det han først vil gjøre som president er å reversere så mye som mulig av forgjengernes politikk. Det gjorde også Obama, Trump 1.0 og Biden, sier han. 

PÅ HUGGET: Hilmar Mjelde er statsviter og professor ved Høgskulen på Vestlandet. Han tror vi får se en offensiv president. Foto: TV 2

– Hva kan vi forvente av Trump i 2025?

– Det viktigste for Trump vil være å få kontroll på Mexico-grensen, deregulering og energipolitikk. Og jeg tror han vil prøve å få Ukraina-krigen avsluttet på et eller annet vis, sier Mjelde.

Professoren tror migrasjonstiltak og forlengelse av skattekuttene han innførte i 2017 er aller høyest på prioriteringslisten til Trump fra dag én.

Valgløftene

Trump hevdet i valgkampen at migranter «forgifter landets blod», og lovet tøffe tiltak, som han nå må levere på.

Det forutsetter massearrestasjoner, bygging av store interneringsleirer og lange runder i rettsapparatet inntil rettskraftige ordrer om tvangsutsendelse foreligger.

Hundretusener av straffedømte migranter vil trolig raskt bli deportert, men for millioner av andre vil prosessen bli både tidkrevende og dyr. 

Ulovlige innvandrere utgjør også en stor andel av arbeidsstyrken i flere bransjer, blant annet jordbruket. Det kan bety at delstater vil motsette seg deportasjonsordrene. 

– Kan blokkere presidenten

Den tøffeste motstanden mot Trumps politikk vil komme fra delstatene. 

– Delstatene blir de sterkeste motstanderne til den nye Trump-administrasjonen. Grunnloven bevæpner delstatene med en enestående mulighet til å blokkere for presidenten, forklarer Mjelde. 

I tillegg kommer medias rolle til å kunne bli avgjørende. 

– Trump gjorde retrett på de mest kontroversielle delene av innvandringspolitikken sin i første periode da mediedekningen ble svært kritisk. Trump er særdeles opptatt av hva media skriver og sier om ham, påpeker han. 

Trump har gjennom valgkampen ofte blitt satt i forbindelse med det kontroversielle Project 25. Selv hevder han at den eneste politiske planen han har vært Agenda 47 – som henviser til at han blir USAs 47. president. 

Utover migrasjons-tiltakene, er disse temaene høyt oppe på Agenda 47:

• Som del av kampen mot ulovlig innvandring og grensekontroll, har Trump også lovet en krig mot narkotikakartellene som smugler både narkotika og mennesker over grensen i sør. 
• Trump går også til valg på en hard linje mot kriminalitet. Han vil ansette flere politifolk, øke deres fullmakter og innføre dødsstraff for blant annet narkosalg. Han vil også rydde opp i det han mener er et korrupt og politisert rettsvesen.
• Trump vil at USA skal ha verdens laveste energikostnader. Derfor vil han øke produksjon av fossile energikilder som olje og kull, og stanse utvikling av fornybare energikilder. – Fra dag en skal vi bore, bore, bore, uttalte Trump i desember.
• Trump vil ha skattelettelser, og mener at han skal stoppe inflasjon og øke kjøpekraften til amerikanere ved å skjære ned på byråkrati og offentlige forbruk. Et konkret tiltak er å fjerne skatt på drikkepenger i servicebransjen.
• Trump har truet med handelskrig og 60 prosent toll på all import fra Kina. Han vil også innføre 25 prosent toll på varer fra Mexico og Canada, som i likhet med Beijing har varslet mottrekk.
• Verdens rikeste mann, Elon Musk skal, sammen med Vivek Ramaswamy, lede arbeidet med offentlig effektivisering. Store kutt i offentlig sektor, kan få store ringvirkninger, også for Norge, ifølge økonomer TV 2 har snakket med. 
• Trump har også lovet å knuse «den dype staten». Det betyr å fjerne korrupte ansatte i sikkerhets- og etterretningstjenester og gjeninnføre en presidentordre som gir ham mandat til å sparke embetsmenn.
• Trump har også flere visjonære ideer for å utvikle nye byer hvor det skal bygges billige boliger, og en revolusjonering av transportsystemet. Han uttalte i 2023 at USA, og ikke Kina, må bli ledende innen utviklingen av flyvende biler som kan lette og lande vertikalt. 
• Mens Europa har øynene rettet mot Russland, er USA mer opptatt av Kina. Trump vil innføre aggressive lovreguleringer for å forhindre at amerikansk infrastruktur faller inn under kinesisk kontroll. 
• Trusselen fra Kina var del av bakteppet da Trump krevde amerikansk kontroll over Grønland og Panamakanalen. Nylig sa han at han ikke kan utelukke bruk av militært press for å få det som han vil.
• Trump vil trappe opp produksjonen av olje og kull , kutte satsingen på grønn energi og innlede en prosess for å på nytt trekke USA fra Paris-avtalen om kutt i utslipp av skadelige klimagasser. Trump trakk USA fra avtalen også sist han var president, men dette ble omgjort av Biden i 2021.
• Milliardstøtten fra Elon Musk i valgkampen ser ellers ut til å ha endret Trumps syn på elbiler. Tidligere hånte han elbiler. Nå medgir han at det kan passe for noen.
• Trump lovet i valgkampen også å legge ned utdanningsdepartementet, men det krever tilslutning fra Kongressen. Han vil kutte i føderal støtte til skolene og la delstatene få bestemme pensum. Det skal også legges bedre til rette for hjemmeundervisning.
• Trump vil også fjerne de føderale rettighetene transkjønnede har innen skolevesenet og hevder at dette må til for å beskytte barn mot uheldig påvirkning.
• Trump har vært svært kritisk til Obamacare som sikrer millioner av amerikanere en helseplan. Han har imidlertid ikke presentert en plan for å fjerne ordningen.
• Trump lover å utrydde hjemløshet. Han vil opprette store teltbyer hvor hjemløse kan bli sendt og få hjelp av leger og sosialarbeidere.
• I valgkampen hevdet Donald Trump blant annet at han ville skape fred i Ukraina i løpet av sine 24 første timer som president.
• Trump er pro-Israel, men er skeptisk til kostbar krigføring. Det er lite trolig at han ønsker å finansiere en langvarig krig og våpen til Israels krig mot Hamas.
• Trump mener at Nato-land bør bruke fem prosent av BNP på forsvaret, noe ikke engang USA selv gjør. Han har også flere ganger truet med at USA kan trekke seg ut av Nato hvis ikke andre medlemsland tar på seg større del av byrden. 

– Fast repertoar av triks

Presidentens første uke vil trolig brukes til å vise tilhengerne sine at han lever opp til valgløftene som handler om immigrasjon. Men eksperter sier til Politico at de ikke klarer å se hva han kan gjøre uten støtte i Kongressen utover å signere presidentordre. 

Trumps forrige presidentperiode var preget av uforutsigbarhet, og det må vi vente at det blir nå også: 

– Uforutsigbarhet er en sentral del av Trumps imagebygging. Det har tjent ham gjennom over 50 år i næringsliv, showbiz og politikk, sier Mjelde.

– I realiteten har Trump et fast repertoar av «triks» han tyr til, inkludert trusler, press, bløffing og avledningsmanøvrer. I virkemiddelbruken er han altså veldig forutsigbar, avslutter han.