Handlekurven blir stadig dyrere. Men hvordan handler økonomene for å sikre at det blir billigst? TV 2 har spurt dem.
Publisert 16.10.2024 07:28
Det er mandag, kjøleskapet er tomt, og foran deg venter sju middagsmåltider som skal kokkeleres. I tillegg skal det smøres matpakker, og noen i familien har bedt om taco til helgen.
På vei fra jobb handler du det du trenger til mandagens middag.
Men er det egentlig en god idé?
TV 2 har spurt to forbrukerøkonomer hvordan de handler mat i dyrtid. Skal vi tro dem, er det flere tabber du kan unngå for å sikre at handelen blir så billig som mulig.
– Hele Norge sjekker kiloprisene nå! Er du ikke prisbevisst nå, så anbefaler jeg å hoppe på trenden.
– Det er bortkastet
Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 er klar i sin tale: Nordmenn er mer prisbevisste enn på lenge.
En fersk undersøkelse fra Respons Analyse for Sparebank 1 viser at 45 prosent er blitt mer nøye med å sjekke priser det siste året.
42 prosent mener høye matvarepriser er det som bekymrer dem mest i privatøkonomien.
– Dyrtiden er på maks akkurat nå, og det påvirker handlevanene våre, sier han.
Og han som forbrukerøkonom er intet unntak:
– Å handle seks-sjuer dager i uka er bortkastet tid, og veldig dyrt. Dessuten blir man utsatt for fristelser, sier Gundersen.
Han handler som regel én til to ganger i uken.
Les økonomenes beste handletips lenger ned i saken.
Går drastisk til verks
For å få til få handleturer i løpet av uken, så er planlegging nøkkelen:
– Sjekk skapene dine og se hva du mangler. Skriv det ned, og hold deg til planen når du er i butikken, sier Gundersen.
Han får medhold fra kollega Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea.
– Ved å planlegge måltider for en hel uke reduseres risikoen for impulskjøp, og du får god oversikt over forbruket når du skriver en handleliste, sier hun.
Incedursun går også enda mer drastisk til verks i planleggingen, ved å saumfare handleapper som Rema 1000s Æ-app, Trumf eller Mattilbud.
Det er blitt en del av handlerutinene hennes – og krever noe tid.
– Jeg sjekker om matvarene jeg trenger er på tilbud. Så handler jeg på et sted der det ligger tre butikker ved siden av hverandre.
Så mange som 40 prosent av oss reiser til forskjellige butikker for å handle på tilbud, forteller økonomen.
– Det viser at mange er villige til å endre handlemønstrene sine for å få mest mulig ut av pengene, sier hun,
HER ER ØKONOMENES HANDLERÅD:
Fra Derya Incedursun i Nordea:
- 1. Planlegg måltidene for hele uken og lag en handleliste.
2. Bruk rabattapper som Æ eller Trumf for å få rabatt på utvalgte varer.
3. Se etter tilbudsvarer, og bruk appen «Mattilbud»-appen, som gir en oversikt over tilbud i alle dagligvarebutikker i Norge.
4. Hold oversikt over hvor mye du bruker på mat. I nettbanken og bankappen finnes ofte gode regnskapsoversikter. Sjekk de siste seks månedene, og hvis beløpet får håret til å reise seg, er det på tide å gjøre noe.
- Fra Magne Gundersen i Sparebank 1:
1. Planlegg innkjøpene. Gå i skuffer og skap for å se hva du allerede har. Skriv handleliste og hold deg til den.
2. Unngå impulshandling.
3. Ikke gå sulten i butikken.
4. Velg de billigste variantene.
5. Handle i den billige butikken, spesielt for basisvarer.
6. Sjekk kiloprisen, hvis ikke kan du godt ende opp med å betale dobbelt så mye som nødvendig.
7. Følg med på tilbudsaviser og utnytt tilbud i appene til kjedenes kundeklubber.
8. Ta med eget handlenett så du slipper å bruke fem kroner på pose.
9. Vurder å bytte ut kjøtt med plantebaserte produkter.
10. Ta vare på mat- og middagsrester og server dem i et restemåltider. Det blir rene buffeten og kan fort bli et av ukens høydepunkt.
Matvarene du bør være obs på
Men er det egentlig noe man bør være ekstra obs på når man planlegger handelen?
Skal vi tro økonomene er det nemlig enkelte matvarer som fungerer som skjulte sparemuligheter.
– Basisvarer som pasta, ris, hermetikk og frysevarer kan kjøpes i større kvanta til en rimeligere pris. Kjøtt og fisk som er på tilbud, kan også kjøpes inn og fryses ned til senere bruk. Butikkens egne merkevarer er dessuten ofte billigere enn de kjente merkevarene, sier Incedursun.
– Biff av entrecôte er billigere enn av indrefilet. Varer i løsvekt, som poteter, tomater og sjokolade har ofte lavere kilopris enn ferdigpakkede matvarer. Kiloprisen er også ofte lavere for større forpakninger enn for mindre, sier Gundersen.
Til slutt er økonomene skjønt enige om én fallgruve for lommeboka på handletur:
Impulskjøpene.
– Klarer du å droppe all impulshandel, vil du spare mye, sier Gundersen.
– Ikke gjør dem rikere
I et mylder av spareråd kan det være lett å gå seg vill. Velg deg ut et par av dem, så er du i gang.
Og hvis du blant dem som sliter litt med å finne motivasjon til å ta grep, har Gundersen følgende å si:
– Hele Norge ser på kiloprisen nå. Hvis du er en etternøler, så kom igjen. Gjør disse enkle grepene og se at det hjelper.
– Matmilliardærene er rike nok fra før, du trenger ikke bruke mer penger på å gjøre dem rikere.