Slår alarm: Mener dette må skje snarest

Søndag kveld ble et Widerøe-fly omdirigert fra Brønnøysund etter at det ble sett droner innenfor flyforbudssonen. 

Politiet reiste til flyplassen etter å ha fått melding fra flytårnet. Der observerte de fem til seks droner, sa politiet til TV 2 mandag.

– Politiet var på stedet og fikk observasjon på flere droner, men mistet disse etter hvert av syne, sa politiadvokat Torbjørn Sandbu i Nordland politidistrikt.

I en pressemelding torsdag sier Sandbu at de ennå ikke har fått avklart om det faktisk var droner.

At politiet ikke har klart å følge dronene vekk fra stedet, er symptomatisk for slike hendelser, ifølge Nils Håheim-Saers ved forskningsinstituttet Norce.

– Det viktigste er å oppdage dronene, og identifisere at det er droner. Vi klarer ikke å se om det er droner, sier Håheim-Saers.

– Akkurat dette faktum er en indikator på at det er for liten beredskap. Det viktigste er å finne de som står bak. Eventuelt kunne lokalisere hvor dronen lander eller krasjer, for å sikre det som bevismateriale og til etterretningsgrunnlag.

Reagerer

TV 2 ringer i utgangspunktet Håheim-Saers for å høre hva norske myndigheter bør gjøre når droner oppdages, og hvilke muligheter man eventuelt har til å skyte ned eller på annen måte fjerne dronene fra luftrommet.

Her er imidlertid Håheim-Saers klar i sin tale.

– I det pågående ordskiftet prates det mye om å skyte ned, jamme og så videre. Men når alt koker ned til alt, er dette ulovligheter, kriminalitet. Da er det viktigste at man finner menneskene som står bak den ulovlige handlingen. Aller helst på fersk gjerning.

KLAR TALE: Nils Håheim-Saers er overingeniør i Norce. Han mener det nå må tas grep for å stanse de som bruter droneforbud. Foto: Frode Sunde / TV 2

Håheim-Saers mener det bare er slik politiet vil kunne knytte droneflygingen til en konkret aktør.

– Om det er en statlig aktør, kan regjeringen da peke på en annen stat, påpeker han.

– Må sikres snarest

Håheim-Saers er dermed uenig med Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen. Orlogskapteinen mener «det kanskje beste forsvaret av flyplasser er elektroniske motmidler, som kan jamme ut styringssystemene til dronene».

De to er imidlertid enig i at det må på plass bedre utstyr for plukke opp dronene. 

Eierne av kritisk infrastruktur må etablere en evne til å oppdage, identifisere og finne de som står bak, eventuelt oppdage hvor dronene lander, mener Håheim-Saers.

– Der finnes det teknologiske løsninger eiere kan kjøpe, sier han.

Eksempler på slik infrastruktur er flyplasser og olje- og gassinstallasjoner. 

– Da er det den enkelte objekt-eier som har ansvar for å sikre sine objekter. Kritisk infrastruktur som er underlagt sikkerhetsloven må sikres mot dronetrusselen snarest, sier Håheim-Saers. 

– Da kan man hjelpe politiet å pågripe gjerningspersoner.

PÅ UTSTILLING: I Tromsø har droneproblemet blitt så stort at de har stilt ut beslaglagte droner ved bagasjebåndene. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

– Begrenset evne

Men også politiet bør styrkes i denne sammenheng, mener droneeksperten. 

– Man har i dag en veldig begrenset evne i politiet, begrenset til en liten bistandsstyrke. Man må sette de stand i hver en krik og krok til å håndheve loven. De må bli tilstrekkelig utrustet og godt nok trent, sier han.

– Det finnes ingen grunn til å akseptere dronetrusselen som en enkel angrepsmetode fra en fremmed makt mot regjeringens handlefrihet.

Håheim-Saers peker på at politiet tidligere har demonstrert at de har klart å ta i bruk droneteknologi i hele organisasjonen.

– De er i stand til å gjøre dette om man gir de ressursene. På lik linje som de bekjemper enhver kriminalitet. Det er jo rett og slett tekniske verktøy de kan bruke for å finne noen de kan pågripe.

– Klarer ikke oppdage

Saken i Brønnøysund fra helgen er langt fra den eneste den siste tid der meldinger om droneobservasjoner ikke har ført til noen pågripelser. 

– I første omgang arbeider politiet nå med å verifisere om det faktisk har befunnet seg droner i flyforbudssonene rundt flyplassene, sa statssekretær Kristine Kallset i Justisdepartementet til TV 2 tidligere i uka.

Også i Danmark har antall dronemeldinger skutt i været. Ved et tilfelle førte en melding til at Billund lufthavn ble stengt. «Dronen» viste seg å være en stjerne. 

«Droner» kan altså vise seg å være noe helt annet, men også når det faktisk er droner, varierer de mye i størrelse, utseende og type.

– Vi snakker om alle typer droner, og forskjellige typer droner. Det er symptomatisk at vi ikke vet. Det er egentlig et problem i seg selv som må løses, sier Nåheim-Saers.

Mener Norge somler med viktig tiltak

Politiet: – Stor utfordring

Stabssjef Lars Aune i Politidirektoratet sier at politiet kontinuerlig jobber med kapasitet og kompetanse for å henge med i utviklingen.

– Droner er en viktig kapasitet for oss, men også noe som gir seg uttrykk i kriminelle handlinger. Enten det er bevisst eller ubevisst ulovlig bruk av droner, sier han til TV 2.

Aune kaller det en stor utfordring, 

– Men gitt politiets samfunnsoppdrag, så får droneproblematikken en økt prioritet. Denne problemstillingen må bli sett i sammenheng med politiets andre tøffe prioriteringer, sier han.

– For å møte disse endringene på dette området, så er samarbeid med andre aktører helt nødvendig. Her er Forsvaret sentrale, deler av næringen i Norge – og ikke minst politiet i våre naboland.

TV 2 har også vært i kontakt med Avinor, som drifter de fleste større sivile flyplasser her til lands.

– Hvordan våre dronedeteksjonsrutiner fungerer uttaler vi oss ikke om av sikkerhetsmessige årsaker, fordi vi ikke ønsker å gi teknisk innsikt i våre systemer, skriver kommunikasjonsrådgiver Helene Wattanapradit Jensen. 

– Dronedeteksjon baserer seg både på systemer og observasjoner, og sistnevnte er minst like viktig som det første. Årvåkne ansatte og lokalbefolkning er helt sentrale i dette, legger hun til.