Skuddpremier tilhører en annen tid

Gamle dagers naturalhushold med høsting fra naturen som en viktig del av livsgrunnlaget, kombinert med uvitenhet om rovdyrenes rolle og funksjon, ga grunnlaget for skuddpremietenkningen.

I dag har vi et helt annet natursyn med tanke på nytte-/skadeproblematikk, og vi har et helt annet kunnskapsnivå. Ingen naturlig forekommende arter er lenger «skadegjørere» i norske fjell og skoger.

Alle naturlig tilhørende arter har en plass i økosystemet. Å innføre skuddpremier på predatorer generelt er en feilslått løsning på komplekse problemstillinger.

I 2021 undersøkte Dagens Næringsliv hvor mange kommuner som utbetalte skuddpremier, og de fant ut at 90 kommuner gjorde dette. Sentrale myndigheter har ikke oversikt selv.

Gjennom lovverket skaper vi holdninger, og lovverket skal gjenspeile kunnskap. Når det å avlive en mår, en røyskatt eller ei nøtteskrike gjøres til en god gjerning som skal premieres, er dette uttrykk for et så negativt og destruktivt natursyn at det nesten er utrolig at skuddpremieordningen har overlevd frem til nå.

At disse artene rett og slett er uønsket «ugress» i naturen, er en oppfatning som raskt vil feste seg hos barn og ungdom.

Skuddpremieordninger har ingen begrensning, og målet er gjerne å drepe så mange individer som mulig.

Flere av artene det tidligere var skuddpremie på, har hatt kraftig bestandsnedgang og er nå fredet. Hubroen er et eksempel på en slik art. Før ble det gitt penger til utrydding av hubro, i dag brukes det store ressurser på å bevare de som er igjen.

Når det gjelder kråkefugler som kråke og ravn er bestandene i Norge regnet som stabile, og ikke i vekst, slik mange tror. Krigen mot blant annet kråkene har opp gjennom historien blusset opp etter nedgang i småviltbestandene.

Jegermiljøer har brukt mye tid og krefter på kampanjer for å redusere kråkebestandene, men dette har hittil betydd stor innsats til liten nytte. I iveren etter å finne negative sider ved enkeltarter, glemmer man naturen de inngår i.

Arter som spiser andre dyr er også en del av naturens helsevesen siden de tar ut skadde og syke individer, og de regulerer også andre ledd i økosystemene, for eksempel smågnagerne.

Diskusjonen om hvorvidt utvalgte desimeringstiltak er ønsket, ut ifra et isolert menneskeligperspektiv på natur og arter, er av underordnet interesse.

Ville dyr er i dag like mye en opplevelsesressurs som en matressurs. Derfor kan det heller ikke være riktig at enkelte jegermiljøer skal kunne ha anledning til å prøve å manipulere artssammensetning og mengdeforhold ut fra egeninteresse.

Majoriteten av naturbrukere, om det er turgåere, bærplukkere, fuglekikkere eller naturfotografer, må være like meningsberettigede som jegere i slike spørsmål.

Vi minner om den overordnede målsettingen i viltloven og naturmangfoldloven: å bevare en mest mulig artsrik og variert fauna basert på kunnskap om økologi og økosystemenes funksjoner.

Det er viktig å ta tak i de underliggende problemene i områder der truede arter i stor grad blir jaktet på av rovvilt. Vi vet at lave bestander av store rovdyr, kunstig tilgang til mat som øker vinteroverlevelse, gjerne sammen med arealpåvirkninger som utplanting av skog kan øke bestander av matgeneralister som rev og kråke i enkelte områder.

Det er et paradoks at enkelte som bekymrer seg over rødrev, ikke samtidig kjemper for større bestander av store rovdyr. Kråkefugler blir derimot spist av blant annet hønsehauk, kongeørn og hubro. I så måte vil gode bestander av kråkefugler være en viktig næringsressurs gjennom vinteren blant annet for den sterkt utrydningstruete hubroen.

Det er prisverdig når statlig og kommunal forvaltning ønsker å gjøre tiltak for truede arter. Det er imidlertid viktig at disse tiltakene er treffsikre, noe vi mener skuddpremie på naturlig tilhørende arter ikke er.

Vi ser at holdningen om at noen naturlig tilhørende arter i faunaen er skadedyr, kan bli altoverskyggende i forvaltningen. Spesielt i den kommunale forvaltningen, der det ofte skorter på biologisk kompetanse. Mer virksomme tiltak for truede arter blir satt til side.

Vi er mange som har store forventninger til at regjeringen leverer en god naturpolitikk, ikke minst etter at vi signerte den globale naturavtalen. Viltloven må bygge på kunnskap og et helhetssyn på naturen. Hvis ikke, blir den lite verdt.

Ett viktig grep er derfor å avskaffe ordningen med skuddpremier.