Vi sitter alle i det digitale klisteret

Hei Gunhild!

Du skriver på NRK Ytring at du er bekymret. Takk for din bekymring på vegne av våre respektive bedre halvdeler. Du er ikke den første som har uttrykt sympati fordi de ble overlatt til seg selv, mens vi gutta skulle leve det gode, avlogga liv.

Faktisk er dette tilbakemeldingen vi får fra stort sett alle når de hører om «Avlogga»: «Stakkars kona di.» Og det er fullt forståelig.

Prosjektet «Avlogga» ble til nettopp fordi så mange, også vi, føler på akkurat det du målbærer: «Det er ikke mulig å leve uten smarttelefonen. Hverdagslivet går ikke opp».

Dette blir sagt samtidig som mange, hele to av tre nordmenn, misliker all tiden de tilbringer på skjerm.

Du skriver om dine venninner som klager over menn som velger skrolling framfor samtaler og nærhet og sex.

Men det er vel ikke bare hverdagslogistikk på Spond, Vipps og Vigilo de er oppslukt av på kveldstid?

Om det er tilfelle, så kan vi anbefale dette: Høytlesing av ukeplan søndag kveld. Ikke den mest sexy kveldsaktiviteten, selvfølgelig, men selv om dette krevde at fruen leste høyt fra ukeplanen, var det ikke først og fremst en opplevelse av merarbeid som meldte seg.

Heller en sterkere følelse av «teamarbeid», bare spør dem. Dette i stedet for hver morgen å dra telefonen opp av lomma og hver for oss frenetisk sjekke hva som står på planen i dag.

Ja, for vi har faktisk barn vi også, som du lurer på. Og vi logget av aller mest fordi vi er bekymret for det digitale livet de skal inn i.

Problemstillingen «familie og teknologi» er i høyeste grad en del av TV-serien, så du må gjerne ta en titt. Er det i det hele tatt mulig å være familiefar eller familiemor uten apper?

Vår opplevelse i «Avlogga» er på ingen måte fasit, men erfaringen vi har gjort oss er at det er mulig, også uten at partneren blir utbrent.

Våre partnere konkluderer faktisk med at dette året har vært bedre. Her er det viktig for oss å ta et stort forbehold om at hver enkelt families logistikk er ulik.

Vi har helt klart måttet finne alternative løsninger. Har våre partnere måttet ta en større del av byrden når det gjelder informasjonsutveksling og kommunikasjon på smarttelefon? Ja. Selvfølgelig har de det.

Der har du helt rett.

Men de ekstra 47 sekundene i daglig Spond-aktivitet har altså ikke tatt knekken på dem.

Og mener vi virkelig at man ikke kan ta ansvar som familiefar uten Spond og Vipps? I våre familier fordeler vi ansvar, og det går faktisk fint for far å pakke sekk, smøre matpakke, lage middag, følge til barnehagen, uten apper.

Er det omsorgssvikt å ikke trykke «delta» i Spond, når man bruker ettermiddager og helger på å trene en haug med fotballjenter?

Etter at TV-serien ble sluppet har tilbakemeldingene fra folk som faktisk har sett alle episodene vært overveldende: Mange blir inspirerte, og samtidig enda mer frustrerte over at appene har tatt over livet.

Hos de aller fleste vi snakker med er det ikke Spond og andre nødvendigheter som er det største problemet. Visst er det plagsomt med alle varslingene, men den totale skjermtiden på disse appene er minimal.

Et langt større problem for mange er at all oppfølging av logistikk på skjerm lokker dem inn i alt det andre som sluker tida vår, og fjerner blikket fra menneskene rundt oss.

Spørsmålet vi stiller er: Hvorfor har så mange av oss blitt fanget av det «digitale klisteret», som du kaller det?

Hvorfor har vi skapt et samfunn der det å være avlogga i ett år sammenlignes med polekspedisjoner? Det var dine ord, ikke våre. Og vi kunne ikke vært mer enige med deg i at det er helt absurd.

Vi trenger derfor å se på hva det digitale livet gjør med oss som foreldre, barn, familier og samfunn, og hvorfor det er blitt så utenkelig å leve uten skjermen i lomma. Er det ikke da en måte å utforske dette på å utfordre etablerte sannheter gjennom å gjøre det man ikke lenger tror er mulig?

I sommer skrev du en ytring om den nye ensomheten, og holder skjermene ansvarlig. Etter et år uten smarttelefonen har vår tilstedeværelse sammen med menneskene rundt oss, familie og fremmede, økt voldsomt.

Men ikke bare for oss. Det har også ført til at de rundt oss har logget av mer, og blitt mer bevisst hvordan egen skjermbruk påvirker omgivelsene.

Derfor bør vi absolutt snakke mer om dette, Gunhild. Så du må gjerne bli vår nye avloggingskompanjong. Det er faktisk ganske koselig.

Og det skal nok gå bra med din Kristian, skal du se.