Som trebarnsmamma i full jobb går det meste av tiden min med til ting jeg må, bør og skal gjøre. Pliktene kaller både dag og natt – det skal leveres både på jobb og hjemme. Oppgavene står i kø og de tar aldri slutt.
I desember må jeg imidlertid løpe enda fortere enn ellers for å rekke alt som rekkes skal. Småbarnsforeldres førjulstid inneholder nær daglige arrangementer, aktiviteter, avslutninger, festligheter og frister – på toppen av en allerede smekkfull desember-kalender på jobb.
Det tredje skiftet har høysesong i jula og det merkes. Det har ikke alltid så mye å si om jeg som forelder legger lista lavt. Lista rundt meg er uansett lagt veldig høyt.
Når premissene for innhold og tempo i hverdagen legges av institusjonene vi er en del av (tenk barnehage, skole, idrettslag og arbeidsplass) rettes all oppmerksomheten mot kalenderen og blikket festes på neste gjøremål. Min påstand er at vi har blitt fartsblinde alle som en.
Å strekke strikken for å strekke til i årets siste måned er jeg ikke alene om. Overskudd blir til underskudd – underskudd i relasjoner, i lommeboka, i energilageret og i livet.
Kulturen, standarden og forventningene rundt oss skriker alt annet enn ventetid og julens verdier.
Vi ender opp som en gjeng navlebeskuende julezombier, uten evne til å registrere at nissetoget har sporet av. Det er på tide å dra i nødbremsen.
Mitt forslag til tiltak: Avlys alle juleavslutninger.
Overstimulerte og slitne barn med en gjennomorganisert desember-kalender (på toppen av et allerede gjennomorganisert liv), i kombinasjon med foreldre med sprengt kapasitet og et nervesystem i ubalanse, innbyr verken til julestemning eller julefred.
Barna har allerede hyggelige julestunder på skolen i skoletiden, i barnehagen på dagen og i idretten i treningstiden.
Det fine med disse stundene er at de inkluderer alle barn, og er uavhengig av foreldrenes lommebok, evne til innsats eller arbeidstid. Foreldre trenger ikke ta på seg, eller få ansvar for, fellesavslutninger på toppen av dette.
Det er ikke slik at alle disse avslutningene er onder. Men det er som et gammelt ordtak sier: Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Juleavslutninger på ettermiddager og kvelder er et godt eksempel på nettopp det. Vi er nødt til rydde opp i desember-kalenderen i fellesskap.
Vi foreldre bidrar og organiserer gjennom hele året, og jeg syntes vi skal gi oss en velfortjent pause i adventstiden.
Vi møtes igjen som kioskvakter, på idrettsbanen, dugnader, barnas forestillinger, påskefrokoster, høstfester, vennegrupper, trinngrupper, årstidsgrupper, 17. mai, Halloween-selskap, sommeravslutninger, foreldrekaffer, basarer, loppemarkeder og bursdager.
Jeg tenker det holder, og håper på en roligere desember i 2025. Nå skal det imidlertid lages grøt til 40 unger, og lages kostyme til årets julespill. Det er juleavslutning på skolen, må vite.
Publisert 16.12.2024, kl. 15.39