KOMMENTAR: Det er lett å bli inspirert av enerne. Måten Lars Eggen Rismark (33) har tatt rollen på i Kolstad-laget kan være enda viktigere for folk flest.
Publisert: 28.11.2024 08:47
TRONDHEIM SPEKTRUM: Millioner spiller fotball, men bare én blir som Messi.
Tusenvis her i landet terper og trener for å bli like god som Sander Sagosen. De færreste når helt dit.
Innen nasjonalidretten er Klæbo i en egen klasse, i forretningslivet er det få som tjener like mange penger som Odd Reitan.
Slik kunne vi ha fortsatt.
Onsdag kveld tok Kolstad imot ungarske Pick Szeged i Champions League. Over 6000 trøndere hadde møtt frem for å se på heltene.
Sagosen var naturligvis et trekkplaster. Stjernekeeper Torbjørn Bergerud et annet.
Et par minutter ut i kampen reiste en Kolstad-spiller seg fra benken. Han knyttet høyre neve og løftet armen opp i lufta av ren entusiasme.
Kolstad hadde laget sitt første mål.
Mannen på benken ble stående lenge, for å oppildne lagkameratene til å jobbe i forsvar.
Slik har han gjort i kamp etter kamp, i sesong etter sesong etter at Kolstad satte i gang supersatsingen for å nå toppen i europeisk håndball.
Mannen heter Lars Eggen Rismark, barnebarn av Nils Arne, men det er ikke et vesentlig poeng akkurat denne kvelden.
Dagen før hadde trønderen offentliggjort at han gir seg som toppidrettsutøver etter sesongen.
I praten med Adresseavisen sa han at han var veldig tilfreds.
– Hvis du hadde spurt 16 år gamle Lars om hva han hadde forventet å få igjen av håndballkarrieren, så hadde ikke svaret vært i nærheten av det jeg sitter igjen med nå.
Et godt, og også litt tankevekkende, svar.
For han har jo så rett. Veldig, veldig få når så langt som ham.
Det som gjør denne historien interessant, er at Eggen Rismark var et klart førstevalg som keeper i Kolstad frem til Bergerud kom inn.
Seks minutter etter pause kom Bergerud mot ham. Eggen Rismark, som til da hadde vært tilskuer, ga ham et håndkle og en drikkeflaske.
Bergerud reddet det neste angrepet.
Speakeren ropte navnet hans: «Torbjørn!».
Publikum svarte i kor: «Bergerud!».
Eggen Rismark sto engasjert på benken og jublet, med både håndkledet og flaska i armene. Verken speakeren eller publikum ropte hans navn.
Da Bergerud ble hentet til Trondheim, ville det ha vært et enkelt valg for Lars Eggen Rismark å takke for seg, gå til en annen klubb.
Et annet, mindre konstruktivt vel å merke, ville ha vært å surne. Klage på manglende tillit, for få sjanser og kanskje til og med melde om en misnøye hvis pressen stilte spørsmål.
Begge deler var uaktuelt.
Han innfant seg i stedet med situasjonen, tok opp hansken, benyttet de mulighetene som dukket opp, og aller viktigst: Han fortsatte som en veldig viktig brikke i laget, som lagspiller, som en som bidro så godt han kunne også alle de minuttene han ikke voktet Kolstad-målet.
Det siste er det som imponerer aller mest.
For som han sier det: Han er én av de fire i verden som var i posisjon til å gå inn i Trondheim Spektrum med keeperdrakt denne onsdagskvelden.
– Ikke alle kan forvente å bli verdens beste, sier han.
– Det å utvikle seg selv, fra A til B. Nå stjeler jeg mange sitater fra morfar (Nils Arne Eggen). Hvis du klarer å utvikle deg, fra det ene nivået til det neste så er du også en vinner, selv om du kanskje ikke er verdens beste.
Tolv minutter ut i andreomgangen ble Eggen Rismark satt inn. Han fikk rundt ti minutter på banen før Bergerud igjen tok keeperplassen.
Pick Szeged vant 36-33. Eggen Rismark spilte igjen birolle i en viktig Kolstad-kamp, men en viktig birolle.
– Alle dager er ikke rosenrøde, såpass ærlig må man være, men slik er toppidretten også.
Eller livet for den del, kunne han ha lagt til.
Det gjelder å ta vare på de sjansene en får, gjøre det beste ut av det utgangspunktet en har og spille dem rundt seg best mulig.
Det har Lars Eggen Rismark gjort, på fremragende vis.
Slik blir han kanskje det aller største forbildet i det stjernespekkede Kolstad-laget.