Vi må selv ta på oksygenmasken før vi hjelper andre

I år står vi ved et veiskille, skriver Jessie Kong. Foto: Privat

Det eneste som har gått oppover i 2024, er renten og temperaturene.

Forside etter forside med sjokkerte venstrepolitikere og idealister som fortviler over at meningsmålingene viser lav oppslutning om venstresiden og rekordhøy støtte til Høyre og Fremskrittspartiet.

Allerede under kommunevalget i fjor blåste det en svak høyrevind, og det har virkelig ikke vært store saker å juble for siden lokalvalget. En tredje verdenskrig har nesten startet i Midtøsten, og missiler skytes i alle retninger mens idrettsutøverne har danset seg gjennom OL.

Donald Trump ble tiltalt på flere punkter, og likevel er han blitt valgt til president for verdens viktigste land.

Hundrevis har mistet livet i flom i Spania, og flere millioner nye flyktninger har kommet til etter global humanitær kollaps.

Det eneste som har gått oppover, er renten og temperaturer som dytter oss bakover i kampen mot global oppvarming, og som har satt Hollywood i flammer.

Høyresidens år

2024 var internasjonalt sett et stort og viktig år. Over halvparten av verdens befolkning gikk til stemmelokalene. Det er verdt å nevne at en fjerdedel av disse befinner seg i hybride eller autoritære regimer, men nærmest alle målinger er klare på at dette var høyresidens år.

Norge er ikke et unntak. Frp seirer suverent på flere målinger, kanskje fordi det er den ytre høyresiden som våger å gå til angrep på staten.

Kontraktsbrudd

Politikerne våre har stor makt og tillit. Da er det minste velgerne kan forvente, at vi ikke trenger å la bestemor vente fire måneder på behandling. Vi skal ikke trenge å sende barna på skole i en annen bygd, og ingen skal gå sulten til sengs. Det er et kontraktsbrudd at et overlegent rikt land svikter på disse punktene. Istedenfor er staten blitt en melkeku for mislykkede regjeringer som trenger bistand.

Bistand er flott, men bistand provoserer når vi sender mat og midler ut av landet samtidig som noen barn ikke engang har matpakke på skolen. Logikken er at man selv tar på oksygenmasken før man hjelper andre.

Hvem prioriterer ansvarlighet?

I år står vi ved et veiskille. Vi må velge hvem som kan sørge for at den norske modellen ikke bare blir et nostalgisk minne. Dette er en tidlig påminnelse på å stemme inn partier som er klare til å ta ansvar for realiteten vi står i, finne løsninger og sette Norge på en kurs mot en bærekraftig fremtid.

Vi finner ut om de nye ansiktene på Stortinget er villige til å prioritere ansvarlighet og å kutte der det trengs, og heller hjelpe dem som står på kanten av samfunnet.

Snipp snapp snute, snart er det norske oljeeventyret ute. Da kan vi ikke ta forbrukslån for å skape idealistiske visjoner som ikke funker i praksis.

Jessie Kong har tidligere vært aktiv i Høyre.