Dokument nr. 15:1432 (2024-2025)
Innlevert: 28.02.2025
Sendt: 03.03.2025
Besvart: 06.03.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Hva vil justisministeren foreta seg for at grove underslag med antatt kjent gjerningsperson blir prioritert av Troms politidistrikt, og vil hun sørge for at påtalemyndigheten i Troms foretar lik prioritering av alle saker som omhandler grove underslag med antatt kjent gjerningsperson, jf. straffelovens § 325?

Begrunnelse

Det vises til saksnummer: 15973430 hos Troms politidistrikt, som omhandler en anmeldelse av grovt underslag gjort av antatt kjent gjerningsmann. Anmeldelsen ble levert 12. januar 2023, og det har per dags dato ikke en gang blitt gjennomført avhør av anmeldte. Saken er ikke henlagt.
Straffesaken omhandler et grovt underslag på totalt NOK 1 533 572,24 hos et foretak, kåret til gasellebedrift, som på det tidspunktet hadde 14 ansatte og en omsetning på 16 millioner kroner. Bedriften brukte totalt NOK 307 433,21 på dokumentasjon og advokatutgifter på anmeldelse av saken. Underslaget og advokatutgifter ble dessverre for mye å bære for bedriften, den er i dag konkurs. I mellomtiden, over to år og en måned etter anmeldelsen, har Troms politidistrikt foretatt seg lite eller ingenting i sakes anledning.
Saken er videre grundig omtalt av Harstad Tidende, og kan leses her: https://www.ht.no/nyheter/i/jQgG8w/de-gir-ressursmangelen-i-politiet-et-ansikt
Her fremgår også påtalemyndighetens begrunnelse for at saken ikke prioriteres:

«Jurist på saken er politiadvokat Mona Madsen.
– Etterforskningsavsnittet har ikke kunnet prioritere denne saken på grunn av kapasitet. Etterforskning av flere større sakskompleks i kombinasjon med få etterforskere har ført til dette, svarer Madsen kort i en e-post.»

Spørsmålsstiller er innforstått med at det er en uortodoks fremgangsmåte å ta opp en enkeltsak med justisministeren, men det fremstår som eneste mulighet for å gjenopprette rettferdighet da påtalemyndigheten i Troms ikke ser ut til å ta sitt samfunnsoppdrag på alvor i denne konkrete saken. Dertil kommer at den samme påtalemyndigheten i langt mindre alvorlige saker, hvor det ikke foreligger anmeldelse og hvor påstått underslag har vært vesentlig mindre, likevel har blitt straffeforfulgt ved offentlig påtale – for øvrig også av samme politiadvokat som er satt på den omtalte saken.
Justisministerens forgjenger viste liten vilje til å sørge for at politiet prioriterte saker som dette. Spørsmålsstiller antar at den nye justisministeren er i stand til å vise mer handlekraft.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Som stortingsrepresentanten er godt kjent med, så er det ikke mulig for meg å kommentere enkeltsaker. Jeg har heller ikke hverken anledning til, eller ønske om, å instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker, og jeg minner om viktigheten av påtalemyndighetens uavhengighet. Det framgår av riksadvokatens prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2025 (Rundskriv nr. 1/2025) at innsatsen skal styrkes når det gjelder økonomisk kriminalitet.
Denne regjeringen har i langt større grad enn den foregående fokusert på og prioritert bekjempelse av økonomisk kriminalitet. I fjor la vi fram en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, med konkrete tiltak som nå er under oppfølging. Meldingen identifiserer politiets manglende kapasitet og kompetanse som en av hovedutfordringene i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Derfor har regjeringen i statsbudsjettene for 2024 og 2025 avsatt betydelige midler for å styrke politiets arbeid mot økonomisk kriminalitet. For 2025 er 90 millioner kroner øremerket til bekjempelse av hvitvasking og korrupsjon, for å ramme den sofistikerte økonomiske kriminaliteten og kriminelle bakmenn. Satsingen gir flere årsverk til Økokrim, og en styrking av politidistriktene med flere spesialetterforskere med økonomifaglig bakgrunn. På Politihøgskolen er det innført, og det jobbes med å innføre flere, kurs for å heve politiets (og relevante kontrolletaters) kompetanse om økonomisk kriminalitet. Videre jobbes det for tiden i flere departementer og etater med prosjekter og lovarbeid for å sørge for enklere informasjonsutveksling og tettere samarbeid mellom relevante offentlige etater, og mellom offentlige etater og private aktører. Målet er at den innsatsen vi nå gjør skal ruste politiet bedre til å håndtere saker om økonomisk kriminalitet generelt, slik at vi framover ser en mer effektiv behandling og færre henleggelser av slike saker.