Dokument nr. 15:1761 (2024-2025)
Innlevert: 27.03.2025
Sendt: 27.03.2025
Besvart: 31.03.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Afghanske kvinner i Noreg uttrykkjer stor uro og bekymring over at Taliban no styrker representasjonen med ein ny førstesekretær på ambassaden i Oslo. Taliban-regimet fråtar kvinner rett til utdanning, arbeid og deltaking i samfunnet, og kvinnelege menneskerettsaktivistar som har søkt tilflukt i Noreg rapporterer om truslar mot seg sjølv og familiemedlemmer frå personar med tilknyting til Taliban.
Kva vil justisministeren gjera for å trygga afghanske kvinner i Noreg no som ambassaden i Oslo blir gjenopna?

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Først må jeg gjøre oppmerksom på at spørsmål som gjelder utenlandske ambassader i Norge, herunder gjenåpning av den afghanske ambassaden, og personell som skal arbeide der, ikke hører inn under mitt ansvarsområde. Spørsmål som dreier seg om dette må rettes til utenriksministeren.
Dersom det fremsettes trusler mot afghanske kvinner i Norge fra personer som oppholder seg her, må dette eventuelt anmeldes til politiet. Norsk politi vil i praksis ha svært begrensede muligheter til å etterforske trusler fremsatt fra personer i Afghanistan.
Jeg slutter meg for øvrig til representantens syn om at situasjonen for kvinner i Afghanistan er svært bekymringsfull på grunn av deres mangel på grunnleggende rettigheter. Justis- og beredskapsdepartementet ga 15. mai 2023 en instruks til UDI (GI-09/2023), hvor det gis nærmere føringer for behandlingen av søknader om beskyttelse (asyl) fra afghanske kvinner og jenter. Av instruksen fremgår det bl.a. at de i dagens situasjon kan defineres som en «spesiell sosial gruppe» i flyktningkonvensjonens forstand. Som flere av regjeringens representanter har understreket offentlig, er vektlegging av afghanske kvinners rettigheter en sentral del av norsk Afghanistan-innsats. Det gjelder også på mitt sektoransvar.