Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 06.03.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Begrunnelse

I fjor kom Kripos med en rapport hvor det fremgår at de frykter Norge kan bli et transittland for innførsel av narkotika styrt av utenlandske kriminelle nettverk. En av grunnen til det er at Norge på grunn av sin lange kystlinje er sårbar for at narkotika fraktes inn i landet via våre havner og videre til andre europeiske land.
EU-land samarbeider nå om å styrke kontrollen ved Europas havner, men Norge er så vidt meg bekjent fortsatt ikke med i alliansen. EU-landene investerer blant annet i kontrollutstyr, og satte i fjor blant annet av 200 millioner euro til bl.a. røntgenmaskiner, droner mv. Videre fremgår det av en pressemelding om samarbeidet at de vil «Styrke rettshåndhevelsesoperasjoner i havner og mot kriminelle organisasjoner som orkestrerer narkotikasmugling med støtte fra Europol, Eurojust, den europeiske offentlige påtalemyndigheten og gjennom dedikerte handlinger innenfor den europeiske tverrfaglige plattformen mot kriminelle trusler.»
I Agder politidistrikt sin trusselvurdering for 2025 pekes Agder på som transitthavn for narkotikasmugling. De viser til at smuglerrutene for kokainsmugling fra Sør-Amerika har endret seg, blant annet på grunn av den forsterkede kontrollen og forbedrede sikkerheten ved flere europeiske havner. Dette kan føre til at kriminelle nettverk vil forsøke å redusere risikoen for å bli oppdaget ved å bruke mindre norske industrihavner. Agder har 34 havner som er godkjente industrihavner.
Dette gir Norge en dobbel sårbarhet: På grunn av den lange kystlinjen er vi i utgangspunktet sårbare, og dersom grepet strammes inn i havnene i andre land, men ikke her, blir Norge ekstra attraktivt som transittland.

Astri Aas-Hansen: Regjeringen har dialog med Europakommisjonen (Kommisjonen) og flere medlemsland om ev. norsk deltakelse i havnealliansen («The European Ports Alliance»). Arbeidet i alliansen begynte i 2024, og siden har Norge deltatt i enkelte tollrelaterte diskusjoner.

Det har vært mindre aktivitet i alliansen så langt i 2025, og jeg har forstått det slik at Kommisjonen for tiden utvikler et nytt arbeidsprogram for alliansen, som skal legge rammene for videre arbeid. Det kan bli aktuelt for Norge å delta, men dette avhenger av hvordan alliansen utvikles og struktureres, og i hvilken grad det åpnes for inkludering av land som ikke er EU-medlemmer. Regjeringen er opptatt av å samarbeide godt med europeiske partnere, også innenfor kriminalitetsbekjemping, og vil vurdere fortløpende mulighetene for norsk deltakelse i dette forumet.

Departementet er godt kjent med politiets ulike trusselvurderinger som påpeker den økte trusselen fra organiserte kriminelle miljøer når det gjelder bruk av sjøtransport og logistikktjenester til å smugle inn narkotika. Det er blant annet politiets trusselvurderinger som ligger til grunn for satsinger med økte midler og føringer gitt i budsjettdokumenter samt tildelingsbrev. I revidert nasjonalbudsjett 2024 og i statsbudsjettet for inneværende år, ble politiets innsats mot kriminelle nettverk styrket med 300 millioner kroner i 2024 og 600 millioner kroner fra 2025.

Samtidig er det viktig å framheve andre etaters ansvar og innsats på området. Tolletaten spiller en avgjørende rolle i å avdekke illegal import av varer og narkotika og etaten samarbeider tett med politiet. I revidert nasjonalbudsjett 2024 og i statsbudsjettet for inneværende år, ble Tolletaten tildelt 118 millioner kroner og 250 millioner kroner. Satsingen var særlig rettet mot narkotikasmugling. Pengene skal gå til økt bemanning til kontroll og til modernisering av kontrollutstyr .

Det vises for øvrig til utfyllende svar av 16. april 2024 fra fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth som berører samme tema.