Skiller seg fra resten av landet: – Jeg har 1.000 grunner til ikke å få barn

Politikerne har lenge lett etter svaret på hvorfor vi får færre barn.

Tidligere i år kom også gladnyheten om at mange sykehus i fjor så en økning i antall fødsler.

Men tallene viste også Nordlandssykehuset hadde motsatt trend. Der har det blitt født færre.

– Jeg har lenge tenkt på at jeg ikke har lyst på barn, sier nordlendingen Helen Ruud.

Som ungdom ville Helen helst gjøre det motsatte av hva alle andre gjorde. Da venner snakket om å få barn tenkte hun at det motsatte.

– Det var vel kanskje en sånn liten rebelsk greie i meg. Senere var det bare at jeg ikke ville ha det livet med barn innebærer.

Hvorfor velger noen vekk barn?

– Jeg har 1.000 grunner til ikke å få barn, svarer Helen.

Fruktbarheten faller

June Gundersen (42) har også valgt bort å bli mor.

Hun kommer fra en søskenflokk på åtte – og hun jobber i barnehage.

– Jeg er veldig glad i unger. Jeg vil bare ikke ha egne, sier hun, og forklarer:

– Jeg vil ikke ha det livet som det innebærer, å ha unger. Jeg vil ikke være gravid, jeg vil ikke ha fødsel, jeg vil ikke ha en unge boende sammen med meg.

June og Helen bidrar med sine valg til at fruktbarheten i Norge faller.

Rannveig Hart er førsteamanuensis ved UiO, forsker ved Folkehelseinstituttet og leder for utvalget for fødselstall.

Tallene for 2024 viser at det var en økning i antall fødsler sammenlignet med 2023.

Men trenden over lang tid viser følgende om fruktbarheten:

– Den har falt betydelig over de siste 15 årene, sier Hart.

I Norge har fruktbarheten falt klart mest blant kvinner i 20-årene.

– Når fruktbarheten faller så mye i 20-årene, så vet vi ikke hva som kommer til å skje når de kommer i 30-årene, sier hun, og utdyper:

– Vi vet ikke om de kvinnene kommer til å få like mange barn senere i livet, som de ville fått hvis de fikk dem tidligere, sier Hart.

Venter ennå

Både June og Helen har vært bestemt lenge på at de ikke skal ha barn.

– Helt fra jeg sa det første gangen har det alltid vært sånn: Vent til du blir 20, vent til du blir 25, vent til du blir 30, sier June og legger til:

– Jeg er straks 42, jeg venter ennå.

– Har du opplevd å tvile på valget ditt?

– Nei. Jeg har aldri opplevd å tvile. Jeg har bare fått bekreftelser, mange ganger, på at jeg har tatt det rette valget.

– På hvilken måte da?

– Jeg jobber i barnehage. Så jeg får vel egentlig daglige bekreftelser, sier hun, og legger til:

– Jeg liker unger, jeg bare vil bare ikke leve med dem hjemme i huset mitt. Og så er jeg nok mye bedre som passer av unger, enn å være mor. Det er to helt forskjellige ting.

Ruud er også sikker på at hun ikke vil angre seg.

– Det er ikke det jeg vil bruke livet mitt på. Jeg vil ikke hente i barnehagen og kjøre på trening, og alt som det innebærer. Det er et altoppslukende liv. Jeg vil ikke ha et sånt liv.

43-åringen har en lang liste med eksempler på hva hun heller vil bruke tiden sin på.

– Jeg har lyst til å spille trompet, reise, kanskje skrive en bok, hvis jeg får det til. Oppleve mest mulig, kanskje bidra med noe positivt til verden ved å skrive noe smart, sier Ruud.

– Jeg finner mening i mye, men ikke akkurat det å få barn, legger hun til.

Spent på utviklingen

Der Nordlandssykehuset fikk færre barn fikk de andre sykehusene flere.

Men det betyr ikke nødvendigvis at resten av landet var mer fruktbare enn Nordland i fjor.

– Det er veldig spennende å få tall så tidlig på året, men det vi får nå er bare antall babyer som er født. Det vi ofte er interessert i, er antall barn som fødes per kvinne.

Hun sikter til «samlet fruktbarhetstall», som viser nettopp det.

Sist gang tallet ble oppdatert for hele landet, var det 1,4 barn per kvinne.

Det nye tallet må vi vente på til SSB presenterer det.

Oversikt over antall fødsler ved Nordlandssykeuset:

Forskningen viser imidlertid at det er mange grunner til at man velger å få barn senere, eller ikke i det hele tatt.

– Det er mange incentiver i vårt samfunn for å vente. At man tjener mer eller blir eldre. Det er en oppfatning av at det er mye som må være på plass før man får de barna man skal ha, sier Rannveig Hart.

At man prioriterer selvrealisering er én mulig forklaring, men Hart presiserer at årsaken er sammensatt.

– Økonomi og kostnader ved barn, boligpriser og jobbsikkerhet. Det er materielle dimensjoner som kan være viktige i tillegg til verdiforklaringer.