Skatt i skuddet

2 hours ago 3

Den store samtalen om skatt er endret.

Prinsippet om at folk og næringsliv skal få beholde mer av egne penger selv, resonnerer annerledes enn for få år siden.

Det er nye svar som gjelder nå. I møte med økte matpriser, dyrere strøm og høy rente skal folk med lave og middels inntekter få skattekutt. Også fra partiene på venstresiden, som innrømmer at de justerer kursen.

Samtidig har regjeringens økte skattetrykk mot næringslivet fått sin rekyl: Nå samler borgerlig side seg om å fjerne formuesskatten for aksjer, maskiner og annet produksjonsutstyr. Det politikerne kaller arbeidende kapital.

Høyre, Frp, Venstre og KrF viser vilje og evne til å prioritere dette slik at skatten er borte i løpet av én stortingsperiode.

Da de fire partiene vedtok budsjett sammen åtte år på rad, prioriterte de det ikke.

KrF, Venstre og Høyre kutter i størrelsesorden 6,5 milliarder kroner i formuesskatten med noe ulik innretning neste år. Frp kutter 12 milliarder kroner.

Uansett løsning vil man klare å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital i løpet av neste stortingsperiode, noe de fire partiene også ser ut til å forplikte seg til når partiprogrammene vedtas til våren.

Frp kutter skatter for 60 milliarder kroner mer enn regjeringen, 27,5 milliarder kroner (46 prosent) av dem inntektsskatt til enkeltpersoner.
Høyre kutter skatter for 18 milliarder kroner, 10 milliarder (55 prosent) av dem inntektsskatt.

Det er dermed verd å merke seg at målt i kroner og øre er forskjellen på Høyre og Frp, større enn forskjellen på Høyre og regjeringen.

Venstre kutter skatter for 22,4 milliarder kroner, 5,6 milliarder kroner (25 prosent) av dem inntektsskatt.
KrF kutter skatter for næringslivet og personer med mindre enn 1 million i inntekt, men øker den for dem med mer enn 1 million i inntekt.

Dette kommer på toppen av at regjeringen har kuttet skatter for lave og middels inntekter 10,5 milliarder siden de overtok og frem til og med sitt siste budsjettforslag.

Frp sier Høyre likner på Arbeiderpartiet. Høyre mener Frp er uansvarlige og urealistiske.

På et tidspunkt før valget kan denne uenigheten gå fra å være et uttrykk for å snakke ulikt språk for å nå ulike velgere, til å bli et større politisk problem.

Blir Frp større enn Høyre, må politikken flyttes bort fra hva Høyre mener er realistisk ansvarlig. Det må smerte for Solberg og partifellene.

Alle de fire borgerlige partiene dropper også den såkalte exit-skatten. Regjeringen har foreslått å innføre en skatt på aksjegevinst over 3 millioner kroner for folk som flytter ut av Norge.

Skatteutvalget oppnevnt av Solberg-regjeringen anbefalte personskatteletter i størrelsesorden 17 milliarder kroner og redusering av formuesskatt for cirka 8 milliarder kroner. Utvalget ville innføre en exitskatt, lakseskatt og bruke skattesystemet aktivt som klimapolitisk virkemiddel.

Inntektsskattelette for lave, middels og høye inntekter.

Rød skattelette

Økte priser og høyere rente har også bidratt til at selv partier på venstresiden er villige til å snakke om skattekutt i en helt annen skala enn før, primært for folk med lave inntekter.

Venstresiden nøyer seg altså ikke med forslag som bedre støtte- og trygdeordninger (for eksempel økt barnetrygd eller økt bostøtte), og rimeligere velferdstjenester (for eksempel barnehageprisen eller støtte til tannhelse).

Rødt og SV vil også senke skattene for folk med vanlige og middels inntekter. Rødt gir større skatteletter enn i fjor til lavtlønte, mer enn noen gang.

Det er ikke måte på at det tverrpolitisk er vanlige folks tur. Hvert fall når det gjelder inntektsskatten isolert.

Partiene på venstresiden adopterer dermed noen mer prinsipielle syn på hvordan skatteletter virker på samfunnet og den enkelte og ikke minst hvor akutt det er for mange å beholde en større andel av egen inntekt.

Da kan ikke alle skattekutt være velferdskutt, som ofte har vært resonnementet.

Vi ser også at SV har et mer progressivt skatteopplegg enn Rødt. Lavtlønte for mer kutt og høytlønte må bidra mer.

De politiske endringene i personbeskatning og næringsbeskatning skriver seg inn i bildet som tyder på at økonomi, skatt og lommebok blir en av hovedsakene i valgkampen frem mot stortingsvalget neste år.

Skattepolitikk er i skuddet!

Da Solberg-regjeringen styrte var det en ofte tilbakevendende kritikk at den aldri klarte å begrunne at skatteletten var vekstfremmende for norsk økonomi. Nå er melodien en litt annen. Skattelette som konsept sees i større grad som et middel for å fremme investeringer i næringslivet eller økt kjøpekraft for husholdninger.

Grønn uenighet på blå side

De fire borgerlige partiene er svært uenige når det gjelder klima- og miljøpolitikken. Forskjellen er særlig stor mellom Venstre og Frp.

Frp kutter i klimatiltak, Venstre øker.
Venstre styrker naturbudsjettet, Frp gjør det ikke.
Venstre øker CO₂-avgiften, Frp kutter i den.
Venstre vil i praksis kutte pumpeprisen på fossilt drivstoff, Frp kutter den.
Høyre godtar Sp og Frps bilistrabatt på den økte CO₂-avgiften, men er enig i prinsippet om at CO₂-avgiften skal trappes opp i årene fremover. Det er Frp imot.
Høyre har med andre ord en mellomposisjon og ser nok det som en gunstig forhandlingsposisjon. Den forrykkes dersom Høyre ikke er størst i forhandlingsrommet.

Spriket er også stort når det gjelder antallet kvoteflyktninger eller størrelsen på bistandsbudsjettet.

Fortsatt distrikts-ran og usosiale kutt?

Høyre, Venstre og Frp går særlig til angrep på en del av Senterpartiets viktige distriktstiltak som skattelette, gratis ferger, nyopprettede lensmannskontor og en del av distriktsposter i budsjettet. Høyre og Frp har også ikke ubetydelige kutt i jordbrukspolitikken.

Det er ingen tvil om at disse partiene er konsistente i sin politikk, men det er likevel et spørsmål om disse kuttene ser annerledes ut i 2025 enn i 2020 da distriktspolitikken var et minefelt.

Det samme kan sies om en del av kuttforslag Høyre fikk kritikk for som regjeringsparti, men fortsatt står inne for: Tannhelse, feriepenger til dagpengemottakere, makspris i barnehagen vil partiet kutte eller fjerne.

Er det mer forståelig og mindre usosialt nå enn da kritikken haglet?

Så skal det sies at borgerlig side fortsatt bruker barnehagepengene til økt barnetrygd, Venstre vil sågar skattlegge barnetrygden for å kunne øke den mer.

Opposisjonspartienes oljepengebruk, Rødt og Høyres pengebruk er i all hovedsak utenlands.

Ikke flinkere til å stramme inn

KrF kutter oljepengebruken med cirka 1 milliard, Venstre med cirka 400 millioner. Høyre øker den med 30 milliarder kroner som tilsvarer økt støtte til Ukraina. Frp øker oljepengebruken med 15 milliarder kroner og mener skatteletten rettferdiggjør det.

Evnen til å kutte, prioritere og stramme inn og først og fremst tenke på rentebanen er ikke sååå alternativ hos opposisjonen.