Sjokktallene bak kommunekrisen: – En yngrebølge

Glem «eldrebølgen». Nå er det «yngrebølgen» som bekymrer norske kommunetopper. Sterk vekst i yngre mennesker med store omsorgsbehov gir knallrøde tall mange steder.

– Vi må gjøre knalltøffe prioriteringer mellom ulike svake grupper. Veksten er mye større enn vi klarer å håndtere, sier kommunedirektør Turid Stubø Johnsen i Sarpsborg til NRK.

Den gamle industribyen med rundt 60.000 innbyggere kan tjene som eksempel:

• I 2020 hadde Sarpsborg 168 familier som trengte omfattende oppfølging og ressurskrevende tjenester. Tre år senere var antallet steget til 433 familier.
• Neste år har kommunen satt av 663 millioner kroner til skole. Samtidig går 726 millioner kroner til barnevern og det som kalles boveiledningstjenesten, som bistår personer med utviklingshemming, diagnoser i autismespekteret eller andre funksjonshindringer.
• Sagt på en annen måte: Kommunen vil neste år bruke 63 millioner kroner mer på de rundt 1.000 brukerne innen boveiledning og barnevern enn på de 6.690 elevene fra første til tiende trinn i grunnskolen.

– Veldig uheldig

Høy rente, prisvekst og svikt i skatteinngangen er hovedforklaringene på den akutte pengekrisen som norske kommuner opplever at de står i nå. Men veksten i utgifter til yngre med omsorgsbehov forsterker problemene betydelig.

– Vi må finne inndekning for kostnadene til lovfestede tjenester til barnevern og innbyggere med særskilte behov, sier kommunedirektør Turid Stubø Johnsen i Sarpsborg.

I kommuneadministrasjonens budsjettforslag for 2025 er Kruseløkka sykehjem i Sarpsborg foreslått nedlagt. Det skjer bare noen måneder etter at et annet sykehjem ble lagt ned i kommunen. I alt vil rundt 100 sykehjemsplasser til sammen forsvinne på kort tid.

En av dem som rammes av kuttet, er Tormod Skjøren. Hver dag besøker han kona Brita på sykehjemmet, som ligger rett ved Sarpsborg stadion. På fem år har hun byttet avdeling fem ganger. Hun har nå bodd på tre ulike sykehjem – også det forrige ble nedlagt.

– Det er veldig uheldig. Jeg var på pårørendekurs i sin tid, og der lærte vi at demente ikke bør flyttes, sier Skjøren til NRK.

«Yngrebølge»

Sarpsborg kommune er ikke alene om å streve med økte utgifter til yngre mennesker med sammensatte utfordringer og store omsorgsbehov.

Kommuneorganisasjonen KS kaller det en «yngrebølge» og viser til følgende tall: 5 prosent av brukerne innen helse og omsorg står for 40 prosent av kostnadene, og de er under 50 år.

– Det kan være veldig mye én-til-én-tjenester. Det betyr at du må ha én person 24 timer i døgnet for å bistå, sier KS-styreleder Gunn Marit Helgesen.

Hun mener utviklingen ikke er bærekraftig. Dels fordi kostnadene øker så kraftig, men også fordi kommunene mangler folk og derfor må ty til kostbare vikarer og mer overtid.

– Men vi snakker jo her om tjenester som gjør livet bedre for mange mennesker?

– Ja, absolutt. Det er det store dilemmaet. For hvis noen har absolutte rettigheter og trenger én-til-én-oppfølging, så vil det gå på bekostning av andre innbyggere, sier hun.

Leder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund mener det er helt grunnleggende rettigheter det er snakk om.

– Å kunne stå opp om morgenen, kunne få dusjet og fått i seg mat og få hjelp til å puste for dem som trenger respirasjonshjelp. Dette er virkelig ikke snakk om luksustjenester, sier hun til NRK.

Hva er årsaken?

Men hvorfor øker utgiftene til såkalte ressurskrevende brukere så mye? KS peker på en politisk utvikling med økt grad av rettighetsfesting.

Kort sagt at kommunene må sørge for et utvidet tjenestetilbud til den enkelte – for ikke å bryte loven.

Et eksempel som det gjerne vises til, er ordningen med brukerstyrt personlig assistent, som skal gi større frihet til personer med stort hjelpebehov. I september skrev Trønder-Avisa at utgiftene til BPA-ordningen doblet seg fra 15 til 30 millioner kroner på fire år i Steinkjer.

En forskningsrapport som kom tidligere i år, peker på nedbygging av institusjoner som en annen, beslektet forklaring. Utviklingen i medisin og teknologi knyttet til fødsels- og nyfødtomsorg trekkes også fram.

Enklere sagt: Flere enn før vokser opp som sterkt pleietrengende.

Men i Sarpsborg og flere andre presskommuner rundt storbyene, så melder et annet fenomen seg med særlig styrke i tillegg: Tilflytting av såkalte sekundærflyktninger etter flyktningkrisen i 2015 og ankomst av nye flyktninger fra Ukraina.

– Det er absolutt en del av bildet, sier kommunedirektør Turid Stubø Johnsen.

– Det er mange familier med store barneflokker. Mange har traumer, mange har store fysiske og psykiske plager på bakgrunn av den tilværelsen de har ført, fortsetter hun.

Samme overalt

Sist uke hadde kommuneorganisasjonen KS samling for landets kommunedirektører i Oslo. En rekke av dem som tok ordet, snakket om utfordringene som ressurskrevende brukere representerer.

– Dette er bildet i hele Kommune-Norge, sier kommunedirektør Bjørn Fauchald i Vestre Toten til NRK. Budsjettforslaget han nylig la fram, inneholder kutt på 50 millioner kroner i en kommune med 14.000 innbyggere. Nivået på nedtrekket var om lag det samme i fjor, sier han.

– Det går utover mange områder. Et eksempel er at vi tar ned heldagstilbudet på omsorgsboliger for eldre, sier han.

Kommunedirektør Camilla Dunsæd i Kristiansand er urolig for en dreining bort fra fellesskapsløsninger og over til et system med mer individuelle rettigheter, der noen få legger beslag på en stor andel av kommunens ressurser.

– Det er iallfall en dreining dit. Og så er det jo det en grunn til det. Det er store behov. Men så vi må evne å balansere dette – over tid, sier hun.

Tøffe prioriteringer

Til sjuende og sist blir det opp til ordfører Magnus Arnesen (H) og de andre politikerne i Sarpsborg hvordan utfordringene skal løses. De 10 ekstra kommunemilliardene som regjeringen i forrige uke la fram for i år og neste år, kommer godt med.

Men ekstramidlene vil ikke løse problemet med de unge ressurskrevende brukerne på lengre sikt, mener Sarpsborg-ordføreren. Han mener det bør bli en debatt om hva slags rettigheter innbyggerne i framtida kan forvente å få av kommunen.

– Hvilke oppgaver skal kommunene skal løse? Hvor store skal de være og hvor mye penger skal de få? Regjeringen og Stortinget har en ganske stor oppgave foran seg, sier han

– Så rettighetene som er innført, står ikke i forhold til det dere kan tilby?

– Det er helt riktig. Vi balanserer på en knivsegg i Sarpsborg og resten av Kommune-Norge. Så noe må helt klart gjøres, sier han.

Hva skal bort?

Tove Linnea Brandvik i Handikapforbundet ber kommuneledelsen og KS være konkrete og tydeliggjøre hva slags rettigheter som eventuelt bør fjernes.

– Det handler mer om hvordan rettighetene skal praktiseres og avveies, sier kommunedirektør Turid Stubø Johnsen i Sarpsborg.

– I utgangspunktet er det bra at den enkelte kan velge boform, men en slik rett kan ikke være absolutt så lenge valget kan påføre en kommune millioner i ekstra utgifter som må tas fra andre brukere eller tjenester, framholder hun.

– Mener du noen av innbyggerne i dag får tjenester som de ikke egentlig trenger?

– En del innbyggere kunne fått tjenester på et lavere nivå enn de får, og det ville likevel vært et forsvarlig tilbud. Noen ganger blir vi pålagt av statsforvalteren å gi mer omfattende tjenester enn det vi mener er riktig ut fra en avveining av økonomi og kvalitet, sier Stubø Johnsen.