Norges idrettsforbund (NIF) vedtok på et styremøte onsdag i forrige uke at idrettslag kan iverksette flere midlertidige tiltak overfor personer som kan ha brutt idrettens eget regelverk.
De nye reglene trådte i kraft umiddelbart.
Det betyr at idrettslag nå kan begrense adgangen til for eksempel anlegg og lokaler og deltakelse på treninger og konkurranser – i tre måneder – for personer som mistenkes for regelbrudd. For særforbund åpnes det for å begrense slik adgang i seks måneder.
Den kjente forsvarsadvokaten John Christian Elden forstår ikke hvorfor idretten vil innføre tiltakene.
– Det at ett menneske hevder at et annet menneske har gjort noe som er kritikkverdig, kan ikke være nok for å utestenge den nevnte, sier Elden til NRK.
– Et viktig grep
Basketpresident Jan Hendrik Parmann mener det er på høy tid at tiltakene blir innført.
Fra talerstolen på NIFs «Ledermøte» i vår fortalte en opprørt Parmann om en sak i basketmiljøet, som nå er under etterforskning. Saken dreier seg om varsler mot en trener, men fordi treneren var så godt likt i miljøet, ble det vanskelig for både klubben og forbundet å få fjernet vedkommende fra sine oppgaver, til tross for mange forsøk på det.
– Hadde vi hatt det regelverket da vi jobbet med vår sak, hadde vi etter alt å dømme spart mulige ofre. Det er vondt å tenke på at vi ikke hadde det i verktøyskrinet. Vi vet jo nå at personen er mistenkt for overgrep også i perioden etter at vi prøve å fjerne vedkommende, sier Parmann.
Trenerens advokat Ole Petter Drevland bekrefter overfor NRK at saken fremdeles er under politietterforskning. Til BA sier Drevland at den siktede treneren nekter straffskyld.
– Gode intensjoner – men
Advokat Elden mener imidlertid regelverket har «altfor lav terskel» for når man kan suspendere eller utestenge folk fra idretten.
– Vedtaket har gode intensjoner, men måten det er formulert på, blir uholdbart, sier han.
– Det er ikke slik rettssystemet skal fungere, det er ikke slik et demokrati skal fungere. Det må være et grunnlag for denne mistanken, som må være prøvet av et eller annet organ, ikke bare noe man slenger ut, sier Elden.
Han mener det naturlige er å forholde seg til politiet i saker hvor det er spørsmål om grunnlag for mistanke. Politiet bruker uansett ikke tre måneder på å vurdere en sak hvor det for eksempel er snakk om mistanke om overgrep, sier han.
– Det er også en rettssikkerhet for de som anklages for noe. Man kan ikke bare si at «du har sikkert tatt penger, så vi kan pælme deg ut så lenge». Det er ikke sånn det skal fungere.
– Tanken bak vedtaket er å beskytte barn. Hvor viktig, tenker du, er det?
– Det er et kjempeviktig tiltak, men det er ett av flere tiltak og omstendigheter man må ta vare på. Andre er hensynet til de som er med i idretten, som ikke skal bli utsatt for vilkårlige angrep eller anklager.
Mener rettssikkerheten er ivaretatt
Idrettspresident Zaineb Al-Samarai sier det må vurderes fra sak til sak hvor terskelen for å reagere overfor trenere og ledere skal ligge.
– Hvis man har et tilfelle med en trener eller en voksen rundt som etterforskes av politiet, så må lagene kunne ha muligheten til å utestenge dette mennesket, sånn at det blir tryggere for barn og unge å delta i aktiviteten i regi av idrettslaget, sier Al-Samarai til NRK.
Hun legger til at det ikke et krav om at politi må være involvert for å kunne utestenge noen, og presiserer samtidig at dette ikke er en straffesanksjon, men et midlertidig tiltak som kan benyttes dersom man ser på det som nødvendig.
I utgangspunktet skal det være «en ganske høy terskel» for å benytte seg av sanksjonsmulighetene, sier Al-Samarai.
– Vi mener jo at idrettslagene eller særforbundene som ønsker å benytte seg av dette, skal gjøre dette i samråd med NIF og rådføre seg der, sånn at det ikke blir en for lav terskel. Men terskelen må heller ikke bli så høy at vi ikke klarer å beskytte barn og unge som kan være utsatt for risikoatferd, sier hun.
– Hva med rettssikkerheten til de som blir utsatt for disse sanksjonene? Blir den tilstrekkelig ivaretatt med det nye regelverket?
– Vi mener det. Vi mener at det blir den, med tanke på at det også er et midlertidig tiltak. Og så er det jo opp til politiet å undersøke om de forholdene rundt er straffbare eller ikke, sier Al-Samarai.
– Vår viktigste oppgave er å skape trygge arenaer for våre barn og unge. Det er derfor vi har vedtatt dette forslaget.
Publisert 26.11.2024, kl. 09.56