Drøyt to år etter at ekstremværet «Hans» herjet med store deler av Sør-Norge og la Nesbyen under vann, er de ett steg nærmere flomvern.
Et enstemmig kommunestyre har tidligere vedtatt planene til NVE, som innebærer å bygge en 1,3 kilometer lang flomvoll langs Hallingdalselva.
Utfordringen som gjensto, var prislappen.
De manglet 300 millioner kroner til finansieringen.
Vil sikre samfunnet
Sist energiminister Terje Aasland (Ap) var i Nesbyen, var det for å bli orientert om skadene etter «Hans».
– Det var gripende å møte de som mistet hjemmene sine, sier Aasland.
I dag var han tilbake, med penger i kofferten.
– Vi gir NVE en økt fullmakt på 300 millioner kroner, så da kan man gå i gang med sikringsarbeidet i Nesbyen. Det er en forutsetning også for å utvikle området videre, sier Aasland.
Han forteller at spaden kan settes i jorda allerede neste år.
– Det handler om å sikre samfunnet og øke tryggheten, sier han.
Energiminister sier de også kommer til å sette av 25 millioner mer til rasovervåking.
– Grunnen til det er at været blir våtere og villere.
Janne Holtet og familien har bodd i et midlertidig hus i to år.
Foto: NRKBrukte båt til inngangsdøra
Energiministeren besøkte i dag Janne Holtet, i det som en gang var huset hennes. Bare skjelettet står igjen.
I to år har nemlig Holtet, samboeren, fire barn og to katter bodd i en midlertidig bolig i Nesbyen. Fortsatt er 20 husstander i Hallingdal-kommunen evakuerte. Det betyr at 40–50 personer ikke har fått flytte tilbake.
– Det har vært tøft, selv om vi har hatt det mye fint også. Vi har bodd oppå hverandre, og så har det vært vanskelig med all usikkerheten.
De var bortreist på ferie da vannet dundret inn i huset. Da de kom hjem måtte de bruke båt, som de fortøyde i trappa. Hele kjelleren var full oversvømt og det sto vann opp til knærne inne i stua.
– Vi hadde bygd opp i høyden i kjelleren og hadde en vannpumpe, men ting vi har opplevd tidligere var ingenting mot det som skjedde under «Hans».
Lettelse på rådhuset
Kommuneledelsen er lettet over at midlene nå er på plass, etter å ha levd med usikkerhet med tanke på finansieringen.
– Dette er veldig gode nyheter, det er viktig å tenke forebygging, sier ordfører Anne Kari Eriksen (Sp).
Hun får støtte av kommunedirektør Bente Rudrud Herdlevær.
– Vi har vært preget av dette i to år, og kommer til å være det fram til i hvert fall 2030, sier hun.
Varmare, våtare og villare
Klimaendringane har allereie endra kor, kor ofte og kor kraftig verda opplever flaum, og kan føre til fleire og meir alvorlege skred, ifølge FNs klimapanel.
Det er blant anna fordi Europa og andre delar av verda har opplevd mykje ekstremnedbør dei siste åra. Menneskeskapte klimaendringar aukar allereie sjansen for at regnet blir så ekstremt.
Lars Tore Endresen / NRK
Kva har skjedd så langt?
Når temperaturen aukar, fordampar det meir vatn, og atmosfæren kan halde på meir vatn. Det gjer at nedbøren blir meir konsentrert og intens, ifølge klimapanelet.
Dei seier at vårflaumane kjem tidlegare enn før, og at flaumar kjem oftare og kraftigare enn tidlegare mange stader i verda.
Statens Vegvesen
Kva veit vi om jordskred?
Auka nedbør og smelting av snø og isbrear kan også auke faren for jordskred, særleg i bratte fjellområde.
I tillegg til at klimaet endrar seg, er befolkningsvekst og turisme også noko som gjer jordskred meir sannsynleg i framtida, fordi det blir meir press på naturen.
Kan vi gjere noko med det?
Jo mindre klimagassar verda slepp ut dei neste åra, jo mindre oppvarming får vi. Då vil også faren for ekstremvêr knytt til vatn auke mindre.
I tillegg finst det tiltak som varslingssystem og betre planlegging av infrastruktur, som kan avgrense dei verste skadane.
Landa i verda har lova å prøve å avgrense oppvarminga til 1,5 grader. Med dagens politikk ligg vi an til 2,8 graders oppvarming, ifølge UNEP.
Dunket 16 meter ned i jorda
I planene ser flomvernet ut som en helt vanlig mur.
– Det trenger ikke være stein overalt, mesteparten kan være en jordvoll. Det kan være 16 meter under, som vi ikke ser, siden vi dunker ned sånne spuntvegger, sier regionsjef i NVE, Elisabet Rui.
Spuntvegger er en stålkonstruksjon som bankes ned i forbindelse med større byggeprosjekter.
– Den kan holde vannet ute, og jorda inne, sier Rui.
Hele prosjektet har en total kostnadsramme på 400 millioner.
Publisert 01.09.2025, kl. 11.49 Oppdatert 01.09.2025, kl. 13.57