1 month ago
23
USA-valget:
TV 2 anklages for løgn og propaganda i meningsmålingen, som har gått verden rundt. Ekspertene forklarer hvorfor resultatet er til å stole på – og hvordan det viser en positiv utvikling for Trump.
Publisert 16.10.2024 10:37
– Takk Gud for at vi er smartere enn nordmenn, skriver én bruker under Arill Riises innlegg på X.
Lørdag delte nyhetsankeret et bilde av TV 2s meningsmåling «Hvem ville nordmenn stemt på i presidentvalget?» på plattformen. Innlegget har spredt seg som ild i tørt gress, og resultatet engasjerer på begge sider av Atlanterhavet.
I skrivende stund har over 5,4 millioner X-brukere sett innlegget, som har fått over 2100 kommentarer.
– Det er jo helt vilt. Jeg har aldri vært borti noe lignende, sier Riise selv.
Mens tusenvis av brukere, både nordmenn og amerikanere, har valgt å trykke «liker» eller å republisere innlegget, er det også dem som uttrykker skepsis til resultatet. Flere mener meningsmålingen er utført med et skjevt utvalg.
– Dette er propaganda-bullshit, kommenterer én bruker.
– Det tviler jeg sterkt på. Dette er en vektet meningsmåling, skriver en annen.
Mens nyhetsankeret er overveldet over all responsen, er det én type kommentarer som overrasker ham aller mest:
– Det som overrasker meg er at det er så mange som kommenterer med fullt navn på en måte som viser at de overhodet ikke forstår hvordan en meningsmåling fungerer, sier Riise.
Slik er målingen gjennomført
For å forklare hvordan meningsmålinger faktisk fungerer, har TV 2 tatt kontakt med Ole Fredrik Ugland, seniorrådgiver og forskningsleder for politikk og samfunn i Verian, som har gjennomført den aktuelle målingen.
– Dette er gjennomført telefonintervju med et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1000 personer. Metoden og respondentutvelgingen er den samme som vi bruker i de månedlige Partibarometerene for TV 2, forklarer Ugland.
Utvalget vurderes mot befolkningen etter demografiske kjennetegn som kjønn, alder, bosted, sivilstatus, utdanning, yrkesaktivitet og inntekt, i tillegg til stemmegivning ved tidligere valg – og korrigeres for eventuelle tilfeldige utvalgsskjevheter for å gi et så representativt bilde av de norske velgerne som mulig.
– Utvalgsdesignet i Trump/Harris-målingen er det samme som vi benytter i de månedlige Partibarometerene. Dette har vi svært god erfaring med gjennom de siste 20 årene, slik det dokumenteres mot faktiske valgresultater, sier Ugland.
Utvalget ble deretter stilt følgende spørsmål:
«Dersom du hadde stemmerett ved presidentvalget i USA, hvilken kandidat ville du da ha stemt på?».
Trumps norske base
Forskningsleder Ugland understreker at skepsis til meningsmålinger generelt ikke er et problem blant den nordmenn.
– Selv om akkurat dette innlegget trigger noen skeptikere, er det ikke nødvendigvis uttrykk for at folk i sin alminnelighet sår tvil om meningsmålingene, sier Ugland.
– Det er heller ikke opplagt at de norske kritikerne faktisk har evnet eller hatt anledning til å vurdere målingens dokumentasjon. Tvert imot opplever vi generell høy tiltro til målinger rapportert av anerkjente institutter, gjennomført og dokumentert i henhold til ordinære vitenskapelige kriterier, avslutter han.
Resultatet av meningsmålingen viser en overlegen seier til Kamala Harris, som får 84,1 prosent av oppslutningen mot Trumps 10,6.
Målingen gir også innsikt i hvilken gruppe nordmenn som er mest tilbøyelig til å stemme på Trump: Blant velgere under 30 år har Trump en oppslutning på 15,1 prosent. Og han har dobbelt så høy oppslutning blant menn som hos kvinner. Dermed kan vi slå fast at Trump har klart høyest oppslutning blant unge menn under 30 år.
Trump øker i Norge
Resultatet på meningsmålingen er noe helt annet enn situasjonen i USA, hvor det er tilnærmet dødt løp mellom de to kandidatene. Denne forskjellen er nettopp noe av årsaken til at målingen har spredt seg så voldsomt, mener forfatter og kommentator Jan Arild Snoen.
– Grunnen til at dette går viralt er at særlig amerikanerne synes oppslutningen til Trump er så ekstremt lav. Men dette resultatet samsvarer godt med tilsvarende undersøkelser vi har sett ved tidligere amerikanske valg, påpeker Snoen.
Faktisk er Trumps oppslutning på 10,6 prosent betydelig bedre enn hva andre republikanske kandidater pleier å få blant nordmenn.
– Republikanerne pleier å få under 10 prosent. Trump har litt større oppslutning i Norge enn «normale» republikanere, sier Snoen.
Knuser Romney
Han mener det særlig er én velgergruppe som har fått øynene opp for Trump og republikanerne de siste årene:
– Særlig nordmenn som stemmer Fremskrittspartiet, som tidligere ikke hadde noe aktivt forhold til republikanere, har nå fått et positivt forhold til Trump. Derfor er han også mer populær blant nordmenn enn tidligere kandidater som John McCain og Mitt Romney, sier Snoen.
TV 2 har gjennomført tilsvarende meningsmålinger fra amerikanske valg de siste 20 årene, og Trump er langt mer populær enn sine partifeller. Da Mitt Romney, som senere har blitt en av få republikanske motstemmer til Trump, stilte til valg mot Barack Obama i 2012, var det langt færre nordmenn som ga ham sin støtte:
For Snoen har Trump hatt motsatt effekt: Han støttet republikanerne frem til forretningsmannen ble partiets store stjerne.
– Det er litt endringer i hvem som støtter Trump sammenliknet med hvem som tradisjonelt støttet republikanere. Mange Høyre-velgere var tidligere tilhengere av den økonomiske filosofien til tradisjonelle republikanere, men dette har endret seg nå, sier Snoen, med henvisning til Trumps proteksjonistiske politikk.
Derfor er republikanerne så upopulære
Snoen sier det er flere årsaker til at republikanerne er så mye mer populære blant amerikanere enn nordmenn.
– For det første ligger det amerikanske politiske landskapet til høyre for det norske og europeiske, de har mindre fokus på velferdsstat og omfordeling enn det vi har. På grunn av den forskjellen er det lettere for nordmenn flest å assosiere seg med demokratene og ikke republikanerne, sier Snoen.
Forfatteren mener også at europeere generelt har positive assosiasjoner til demokratene, og tilsvarende negative til republikanerne. Dette skriver han blant annet om i boken «Europa uten USA?».
– Vi forbinder alt det vi ikke liker med USA med republikanerne. Det kan være det kristenkonservative, abortmotstand, glorete materialisme og kapitalisme. Det vi synes er bra, som mangfold og ikke minst kulturlivet, forbinder vi med demokratene, mener kommentatoren.
– Så kommer Donald Trump på toppen av alle disse fordommene, og han bekrefter det bare i enda større grad, avslutter Snoen.
English (US)