Tusenvis av barn ble adoptert til USA, men fikk aldri statsborgerskap. Nå risikerer de å bli deportert.
Publisert 29.10.2024 23:30
Gjennom flere tiår har flere hundre tusen barn blitt adoptert fra utlandet til USA.
Byråkratisk smutthull
Selv om de aller fleste fikk gode nye familier, er flere tusen fremdeles fanget i et byråkratisk smutthull. De ble nemlig aldri registrert med amerikansk statsborgerskap.
Teknisk sett oppholder de seg i USA ulovlig, og med et presidentvalg på trappene, øker frykten blant mange av dem.
Noen av disse lever nå i skjul i frykt for at myndighetene skal oppdage dem og sende dem tilbake til opprinnelseslandet.
Enkelte har allerede blitt deportert, skriver nyhetsbyrået AP som har gått gjennom en rekke av sakene.
– Når man blir adoptert, blir man fortalt at man er amerikansk og at dette er ditt hjem. Men myndighetene anser meg ikke som amerikaner, sier en kvinne som bare omtales med kallenavnet Buttons.
Ligger våken om natten
– Jeg jobber i helsevesenet, eier mitt eget hjem og har aldri vært i trøbbel. Jeg er i femtiårene, og jeg vet ikke om jeg vil være kvalifisert for trygd eller andre ytelser. Jeg lever i frykt for at myndighetene vil komme etter meg, sier hun.
Hver gang hun skrur på TV, ser hun tidligere president Donald Trump love massive razziaer og interneringsleirer for innvandrere.
En million ulovlige innvandrere skal utvises årlig, ifølge den tidligere presidenten.
«Buttons» ligger våken om natten og lurer på hvordan det ville være å bli sendt tilbake til Iran.
– Hvordan er det i det hele tatt i en interneringsleir, undrer hun.
Fikk ikke pass
Buttons får trøst og støtte av Joy Alessi.
Alessi ble adoptert fra Sør-Korea på 70-tallet, og oppdaget at hun ikke var amerikansk statsborger etter at hun som 25-åring skulle på ferie til Mexico, og trengte pass.
Etter å ha ventet i timevis i passkø, fikk hun vite at hun ikke var statsborger. Den gang trodde hun var den eneste som hadde havnet i en slik situasjon.
I flere tiår levde hun i skjul. Hun fikk til slutt sitt statsborgerskap i 2019, 52 år gammel.
– Vi har en plan. Vi skal ikke la det skje, sier Alessi til Buttons.
De har kontakt med advokater og støttegrupper. Og mediestrategien klar. Men usikkerheten har overtaket på dem det gjelder.
Buttons viser fram et gulnet avisutklipp. Det viser et lykkelig lite barn som leker med familiehunden et sted i Midtvesten. Her fikk hun en fin barndom etter at en amerikansk soldat fant henne utmagret og syk på et barnehjem i Iran i 1972.
Alessi ble også hentet til USA av en amerikansk soldat. En som hadde deltatt i Korea-krigen, og så alle de trengende koreanske barna etter krigen.
– Jeg kom til USA i et fly som var fullt av babyer i 1967. Da var jeg var sju måneder gammel. Jeg vokste opp i California, sier Alessi.
Både Buttons og Alessi ble tatt med hjem til USA på turistvisum, og var bare småbarn da visumet utløp.
Å bli værende utover visumperioden, er en forbrytelse det ikke går an å gjøre om på. Dermed var disse to, og tusenvis av andre barn, i USA ulovlig.
Til tross for at de juridisk var barn av sine amerikanske foreldre.
– Som ville Vesten
Foreldrene hadde ifølge adopsjonspapirene plikt til å sørge for statsborgerskap til barna før de var 18 år, men adopsjonsavtalene var private og ingen var der til å følge opp avtalene.
– Adopsjonene på denne tiden var som ville Vesten, sier advokat Greg Luce.
Han har jobbet med slike saker i lang tid.
– Det er en kombinasjon av useriøse adopsjonsbyråer og adoptivforeldre som burde visst bedre, og tilsynsordninger som har vært for dårlige, sier han.
De fleste finner ut om sitt manglende statsborgerskap ved en tilfeldighet. Enten når de skal skaffe seg pass, eller når de skal søke om trygd. Noen har ikke funnet ut av det før de skal pensjoneres og blir nektet pensjonsrettigheter.
Løsninger stoppes i Kongressen
I ti år har folkevalgte i et sjeldent tverrpolitisk samarbeid forsøkt å hjelpe de adopterte. Men arbeidet har stoppet opp i Kongressen om og om igjen, skriver AP.
De adoptertes støttespillere mener den polariserte debatten rundt innvandring har skylden i det.
– Det er det mest klassiske eksempelet på at man ønsker å slå hodet mot veggen, for hvordan i all verden har vi ikke fikset dette? spør Hannah Daniel fra etikk- og frihetskommisjonen, til AP.
I 2000 vedtok Kongressen en lov som ga automatisk statsborgerskap til adopterte barn. Men den gjaldt bare for dem under 18 år da den trådte i kraft. Alle født før 27. februar 1983 ble ikke inkludert.
Kan dreie seg om 75.000 saker
Anslag over hvor mange adoptivbarn som mangler statsborgerskap varierer fra rundt 15.000 til 75.000.
Konsekvensen for dem det gjelder er noe variert, avhengig av hva slags visum de kom inn i landet på.
Noen kan ikke få jobb eller førerkort. Andre nektes studielån og trygd.
Enkelte som har begått kriminalitet har allerede blitt deportert til landene de ble adoptert fra.