1 month ago
28
Nylig ble det kjent at seks skoler i Innlandet skal legges ned i 2025.
Dette har fått flere til å reagere, blant annet moren til Johan (16), som har lettere psykisk utviklingshemming.
Etter at vedtaket ble kjent har det vært harnisk i flere lokalsamfunn.
– Dette berører ikke kun den enkelte elev, men hele samfunn og især de sårbare familiene, sier FAU-leder Kathrine Rosenberg ved Dokka barne- og ungdomsskole.
Det er en av skolene som er planlagt lagt ned.
Hun frykter for elevenes psykiske helse og arbeidsevne om noen år, og trekker fram de som har særskilte behov.
– Hvor mange vil det nå bli som dropper ut av videregående? Hvor mange vil det nå bli som kjenner på isolasjon og utenforskap? spør hun.
– Betydelig lavere risiko
En nylig publisert studie fra VID vitenskapelige høgskole konkluderer med at mangel på en videregående skole i en kommune medfører en større risiko for å havne i utenforskap.
Det var Forskning.no som omtalte saken først.
Førsteamanuensis Chris Rønningstad har sett på hva som skapte utenforskap blant alle ungdommer I Norge mellom 16 og 24 år i 2018, uansett utfordringer.
Han sammenlignet kommunene som hadde en videregående skole, med de kommunene som ikke hadde det - og resultatet var tydelig:
Kommunene med videregående skoler kom best ut.
– Hvis man har en videregående skole i kommunen man bor i, ser man at det er lavere sannsynlighet for utenforskap, sier Rønningstad til TV 2.
Mener skoler kan forebygge
Ifølge forskningsartikkelen har ungdommer som bor i kommuner med en videregående skole fire prosentpoeng lavere sannsynlighet for å havne i utenforskap.
Johans (16) mor fortviler: – Det er helt krise
Han sier at det å ha en videregående skole i kommunen kan være et viktig forebyggingstiltak, som kan spare samfunnet for store summer.
– Vi får flere ungdommer inn i skolen når den ligger nær folk, konkluderer Rønningstad.
Han kan ikke si noe om hvordan dette rammer unge med særskilte behov, men understreker at det rammer ulikt:
– Dette er et snitt, som betyr at det rammer noen mer og noen mindre. Akkurat hvilke samfunnsgrupper det rammer mer, er et interessant spørsmål, sier han.
– Kan være en risikofaktor
Catrine Torbjørnsen Halås er professor i sosialt arbeid ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord Universitet.
Hun peker på brutte relasjoner og mangel på tilhørighet som sårbarhetsfaktorer for å havne i utenforskap.
Hun har ikke lest Rønningstads studie, men uttaler seg på generelt grunnlag.
– Det er viktig å redusere terskelen for deltakelse i både skole, arbeid og samfunnsliv for ungdom som befinner seg i ulike sårbare livssituasjoner, legger hun til.
Hun peker på ensomhet og struktur i hverdagen som to faktorer som ekstra krevende for ungdom som har det vanskelig.
– Det er rimelig å anta at det å bli kastet ut i en hybeltilværelse kan utgjøre en risikofaktor for utenforskap, sier hun.
– Et eksperiment på våre barn
FAU-leder Katrine Rosenberg ved Dokka barne- og ungdomsskole sier at lokalsamfunnet stiller seg uforstående til nedleggelsen av skolen.
Hun peker på at skolen aktivt driver med arbeid for å forhindre utenforskap.
– Vi vil så gjerne være med på å forebygge utenforskap. Vi har en skole hvor vi er veldig gode på det. Vi er uforstående, sier hun.
Hun viser til en fersk UNG-data undersøkelse fra Nordre Land kommune som viser at 73 prosent av elevene ved Dokka videregående skole er «svært fornøyd» med skolen de går på.
– Tonje Brenna sier at vi må stå opp på morran og gå på jobb. Det arbeidet starter i skolen, med gode rutiner og folk som kjenner deg, sier hun.
– Vårt bidrag er å bekjempe utenforskap og på den måten sørge for at flest mulig får et fagbrev og et vitnemål, nettopp fordi de kan gå på videregående her på Dokka, sier hun.
– Nå får vi ikke lov til å fortsette å være en slik aktør, fastslår hun.
Hun er bekymret for konsekvensene når vedtaket blir satt ut i liv.
– Denne nedleggelsen føler vi er et eksperiment på våre barn. Dette gjelder ikke bare for folk med tilrettelagt opplæring, men for samtlige elever, legger hun til.
English (US)