Ser tydelige likheter mellom USA og Putins Russland

I sin siste tale som president advarte avtroppende president Joe Biden om at USA utviklet seg i retning oligarki. Altså et samfunn styrt av de rike.

For ti år siden advarte forskere ved Princeton om det samme.

De konkluderte allerede da at det i hovedsak var de rike elitene som bestemte hva politikerne i USA gjorde, ikke velgerne.

Siden den gang har ulikhetene økt massivt, og måten de rike i USA bruker makten sin på har endret seg.

– Disse oligarkene i USA er ikke lenger bare økonomiske aktører, forteller Jørn Holm-Hansen. Han er seniorforsker på politikk ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, og ekspert på oligarki.

– De amerikanske oligarkene har fått ideologiske ambisjoner. Folk som Peter Thiel og Elon Musk ser seg selv som radikale politiske tenkere som ønsker å snu opp ned på etablerte samfunnsstrukturer, forteller han.

– Når slike personer både har presidentens øre og enorm økonomisk makt gjennom sine selskaper, kan de begynne å spille en politisk rolle vi ikke tidligere har sett i et stort og viktig land som USA, forteller Holm-Hansen.

Mangemilliardær Jeff Bezos eier en av USAs viktigste aviser, The Washington Post. Det skapte massiv kritikk da The Washington Post for noen uker siden stoppet en Trump-kritisk tegning fra å havne på trykk.

Bezos forhindret også avisen fra å støtte Kamala Harris i valgkampen.

Avisen nekter for at dette har noe med at Bezos eier avisen å gjøre.

Etter at Trump vant valget annonserte mangemilliardær Mark Zuckerberg at Meta, som eier Facebook og Instagram, nå vil slutte å faktasjekke på sine plattformer.

Trump har truet Zuckerberg med livstid i fengsel, og Amazon saksøkte Trump i forrige presidentperiode for å ha stoppet en statlig kontrakt verdt 100 milliarder kroner fordi Washington Post skrev kritisk om han.

Både Amazon og The Washington Post er eid av Bezos.

Haster for Norge å frigjøre seg

Morgenbladets kulturredaktør Bernhard Ellefsen er blant dem som reagerer på denne utviklingen.

Han mener det nå haster for Norge å frigjøre seg fra de amerikanske teknologiselskapene.

– Kan vi fremdeles stole på disse plattformene når de ikke lenger er forankret i et demokratisk politisk system i hjemlandet, spør han retorisk på telefonen med NRK.

Han tviler på at svaret er særlig oppløftende.

Ellefsen mener at vi fra nå av bør forholde oss til amerikanske teknologiselskaper som Meta med samme kritiske blikk som vi har på TikTok.

– De risikomomentene vi har vært opptatt av når det gjelder TikTok – der den kinesiske staten kan gripe inn og overta private virksomheter – gjelder nå også for private amerikanske selskaper, sier han.

Ellefsen advarer om at lederne for disse selskapene har vist seg villige til å danse etter Trumps pipe. Deres velvilje overfor Trump kan være et signal om at staten og teknologigigantene nå deler et felles tankesett.

Oligarkene underkaster seg

Holm-Hansen ser stadig flere likhetstrekk mellom USA og Vladimir Putins Russland.
Russland på 90-tallet var et samfunn preget av en brutal maktkamp mellom oligarkene, forklarer han.

– Putin grep inn og samlet oligarkene. Han ga dem en klar beskjed. Staten skal beskytte deres interesser, men da kan dere ikke være illojale mot staten, forteller han.

Putin fortalte dem at de ikke kan støtte opposisjonsgrupper, og mediene de eide måtte slutte å kritisere myndighetene. I bytte mot å underkaste seg president Putin, fikk de fordeler og tjenester i retur fra staten.

– Det vi nå ser i USA, er at store enkeltoligarker forsøker å posisjonere seg hos den nye presidenten for å fremme sine snevre egeninteresser. Dette har nok skjedd før også, men tendensen ser ut til å forsterkes, forklarer han.

Holm-Hansen forklarer at i politiske systemer med en sterk presidentmakt, som i Russland og USA, er slike mekanismer mer utbredt.

– Det er forskjell på et system som beskytter de store kapitaleierens interesser som gruppe og de systemene som beskytter dem enkeltvis, presiserer han.

Grønland og Donbas

Holm-Hansen mener at også Trumps retorikk knyttet til Grønland bærer tydelig preg av Putins taktikker.

– Det finnes en skremmende parallell mellom Putins argumentasjon for å annektere Donbas og den typen retorikk vi nå hører fra Trump-leiren. Donald Trump Jr. har påpekt at mange på Grønland føler seg diskriminert og ønsker mer selvstyre. Det samme ble sagt om Donbass.

Putins rettferdiggjøring av krigen i Ukraina handlet om å frigjøre russisktalende ukrainere i Donbas, som han hevdet var utsatt for et folkemord. Samtidig hevdet at han Vesten ville bruke Ukraina for å angripe Russland.

Retorikken beskrives av Russland-ekspert Julie Wilhelmsen som en parodi.

– Mange i Donbass følte seg diskriminert av de ukrainske sentralmyndighetene og ønsket mer autonomi. Dette var en reell følelse blant en del av befolkningen – og Putin spilte på det, samtidig som han overdrev for å rettferdiggjøre støtten sin til separatistene i Donbas.

– Det er en kjent strategi. Man bruker et «snilt» argument om å ville hjelpe en undertrykt gruppe for å rettferdiggjøre økt kontroll. I Putins fortelling er det Vesten som kan bruke Ukraina, mens i Trumps narrativ er det Kina som er trusselen.

Trump har hevdet at han vil ta over Grønland av sikkerhetspolitiske årsaker, og peker på at Kina kan bruke Grønland mot USA.

– Argumentasjonen ligner, forklarer Holm-Hansen.

Han mener at dersom utviklingen fortsetter slik vi nå ser konturene av, kan USA begynne å ligne mer på land i det globale sør.

Styresett hvor personlige kontakter og lojalitetsbånd spiller en avgjørende rolle.