Sauene i Lofoten er nå i samme klasse som champagne og feta

7 hours ago 7



– Det er en stor dag for Lofoten og lammene, selv om det er en hard pris for dem å betale.

Det sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) fra scenen under åpningen av den norske standen på den internasjonale mat- og reiselivsmessen Grüne Woche (GW) i Berlin denne helgen.

Lofoten har for lengst solgt seg inn som «verdens vakreste øyrike» til millioner av turister som tar turen hver sommer.

Nå kan de også smykke seg med verdens beste lammekjøtt.

Det anerkjente kjøttet trer nemlig nå inn i samme register som noen av verdens mest kjente mat- og drikkeprodukter:

  • To menn spruter ut musserende drikke

    DARREN STAPLES / AFP / NTB

    Champagne

    Champagne er en musserende vin fra Frankrike.

    Lam fra Lofoten vil neppe bli brukt under feiring av gullmedaljer med det første, men kan være et godt alternativ til middagen senere på kvelden.

    Drikken kom inn på lista i 1973.

    👉

  • Parmesan

    Igor Tratkowski

    Parmesan

    Osten Parmesan, eller Parmigiano Reggiano, kommer fra Italia.

    Den kom inn på lista i 1996.

    👉

  • En hånd løfter opp en stor bit med fetaost.

    ARIS MESSINIS / AFP / NTB

    Feta

    Den greske osten er en favoritt for mange også i Norge.

    Feta, eller Φέτα, kom på listen i 2002 og kommer fra Hellas.

    👉

  • En flaske tequila.

    Daniel Becerril / Reuters / NTB

    Tequila

    Det mexicanske brennevinet ble listet i 2019.

    Den er nært beslektet med et annet mexicansk brennevin, mescal, men har høyere kvalitet.

    Norsk akevitt ble registrert på listen året etter tequila.

    👉

  • En konjakk i et glass.

    Ukjent

    Cognac

    Nok et kjent brennevin, denne gangen fra Frankrike.

    I motsetning til den norske og mexicanske varianten har konjakk vært på listen lenge, helt siden 1989.

    👉

  • En mann står foran masse Roquefort og lukter på en.

    Bob Edme / AP / NTB

    Roquefort

    Roquefort er også fra Frankrike.

    Osten med mye lukt har også vært på listen i mange år, helt siden 1996.

    👉

  • Parma henger på veggen i anmass, en mann går med ryggen til.

    STEFANO RELLANDINI / Reuters / NTB

    Prosciutto di Parma

    Parmaskinken heter originalt Prosciutto di Parma.

    Spekeskinken er fra Italia og har vært på listen siden 1996.

Norge har fra før fire produkter på listen «Protected Geographical Indication»:

  • Tørrfisk fra Lofoten kom inn på listen i 2014.
  • Fenalår fra Norge kom inn på listen i 2017.
  • Norsk akevitt og norsk vodka kom inn på listen i 2020.

Nå er også Lofotlam med i den eksklusive klubben som regnes som verdens største anerkjennelse innen matproduksjon.

Lofotlam i skiver

DELIKATESSE: Italia viste sin interesse for Lofotlam, og det satte i gang prosessen for å få den rette merking på produktet. Til jul sendte Lofotlam over tusen lam til Italia.

Foto: Eivor Eriksen / Matmerk

Takker Golfstrømmen

Lofotlam, som er en beskytta merkevare, kan på ordentlig få vist seg frem i Europa fremover.

Pollestad trekker frem den unike muligheten som ligger i utmerkelsen, både lokalt og internasjonalt.

– Statusen gjør Lofotlam til en ambassadør for norsk matkultur, og vil gi turister fra hele verden en smak av det autentiske Norge. Det er ikke ofte Norge kan slå seg på brystet med en slik anerkjennelse.

I det ligger det at turister og andre besøkende får smake lammekjøtt som produseres lokalt i Lofoten, i samarbeid med 75 ulike gårdbrukere.

Det ble kjent at Lofotlam skulle inn på listen i sommer, fredag fikk de utmerkelsen i Berlin.

Lofotlam på Uttakleiv i Lofoten

LOFOTSOMMER: Produsentene bak Lofotlam takker Golfstrømmen for at gresset blir grønt og frodig i Lofoten om våren.

Foto: Eivor Eriksen / Matmerk

Gustav Karlsen i Lofotlam var til stede under utdelingen i Berlin fredag.

Han sender en ekstra stor takk til havstrømmen Golfstrømmen.

– Den kommer med mildt vårvær som gjør fjellsidene i Lofoten grønne, og dét setter smaken på lammekjøttet.

Karlsen trekker også frem et spennende og interessert marked som svar på suksessen de opplever.

– Italia sa for en tid tilbake at de var interessert, hvis vi klarte å få PGI-merking på kjøttet. Det ble et forferdelig arbeid å skaffe seg, men da vi sendte tusen lam sørover til jul, fant vi ut av at det er mulig.

F.v. Anne Mette Johnsen, adm.dir i Stiftelsen Norsk Mat, Gustav Karlsen og Bjørg-Elin Kärn fra Lofotlam, Beate Bertheussen, lammeprodusent fra Suolovarri Gård og landbruks- og matminister Geir Pollestad.

I BERLIN: Anne Mette Johnsen, adm.dir. i Stiftelsen Norsk Mat, Gustav Karlsen og Bjørg-Elin Kärn fra Lofotlam, Beate Bertheussen, lammeprodusent fra Suolovarri Gård og landbruks- og matminister Geir Pollestad.

Foto: Stiftelsen Norsk Mat

I godt selskap: – Et viktig merke

Men det er ikke første gang Lofoten får anerkjennelse for gode matprodukter.

Tørrfisken fikk i 2007 Beskyttet geografisk betegnelse i Norge og tilsvarende juridisk beskyttelse i EU med PGI i 2014.

Og noen år senere, i 2017, fikk fenalåret være med i det gode selskap.

Elleve år senere kan tørrfiskhandler Olaf Pedersen fortelle at PGI-merket har vært viktig for utviklingen i markedet, med sin sterke symbolverdi.

– Av både produksjon, opphav og kvalitet. Tørrfisk kom jo inn i Italia som et produkt for de fattige og var nesten billigere enn brød en gang i tiden. Nå er det blitt et dyrt produkt, men i mange sin bevissthet er det fortsatt tilgjengelig.

Fenalår

Fenalåret er på listen fra før. Nå er også en annen variant av sau på lista.

Foto: Marion Klaseie / NRK

– For Lofotlam vil dette være et kjempeviktig merke å kunne bruke i Europa, som de fleste konsumentene har god kjennskap til og vet verdien av, sier Pedersen.

Dermed er det tre matprodukter fra Norge på lista, samt to drikkeprodukter.

Det er en stor seier for norsk landbruk og matproduksjon, når det vi gir setter Norge på det europeiske matkartet. Det er kombinasjonen av ren natur, lokal kunnskap, svært høy kvalitet på råvarer og ikke minst hardt arbeid over tid, avslutter Pollestad.

Publisert 18.01.2025, kl. 18.09 Oppdatert 18.01.2025, kl. 18.27

Read Entire Article