Fryktet varmegrader – fikk sprengkulde

– Beinkaldt, sier Harald Tunheim.

– Kaldere enn jeg hadde forventet, sier Helga Ringbakken.

– Det var kaldt, sier Roger Dahl.

Når garvede hundekjørere som har vært ute ikke bare én vinternatt før, kommer med slike beskrivelser, da skjønner man tegninga.

Kristoffer Halvorsen har trolig bare sagt: «brrrrr». Han har nemlig forfrosset en finger.

Da han skulle sette på hundene en drøss med små sokker på sjekkpunkt, forvandlet lillefingeren hans seg om til noe som ligner bacongull.

36 minusgrader

For det har vært bitende kaldt på Finnmarksvidda de siste to døgnene.

Natt til lørdag ble kjørerne møtt med 36 minusgrader mellom Šuoššjávri og Levajok.

Natt til søndag har det også vært temperaturer ned mot minus 30. Kombinert med vind blir det bare en ting å si:

Bikkjekaldt.

Lag på lag

Christian Beck Jensen kjører 600 km-distansen, og har lagt bak seg en iskald lørdagsnatt på Finnmarksvidda.

For å holde varmen er det lag på lag som gjelder, og ull fra innerst til ytterst.

– Det er bra å kunne justere ved å kle på seg, eller ta av seg lag. I stedet for å ha to tykke plagg, sier 21-åringen fra Lillehammer.

Hendene og beina er de svake punktene.

På hendene er det tynne ullvanter innerst, og lag på lag videre ut til en vindtett vott ytterst.

På beina har Jensen ullsokker innerst, ullkartanker, Nesna-lobber og deretter vind- og vanntett fotposer.

Kjemiske varmeposer har også berget mange fingre under løpet.

Fryktet varmegrader og regn

Også 600-deltakerne og de yngste kjørerne, som har kjørt ti mil inn på vidda fra Alta, har fått kjenne på elementene.

De polare lavtrykkene med snø og kuling har ikke nådd så langt inn på vidda som fryktet.

Men kulda, den har satt seg.

Og dette er mildt sagt et annet vær enn man på forhånd hadde forventet.

For få uker siden hadde hundekjørerne over hele landet problemer med varmegrader og regn.

I Finnmark har det vært en plaskvåt oppladning.

De som kom seg ut for å trene hadde vann opp til knærne.

Både kjørere og arrangører fryktet at løpet skulle forkludres av usikker is, slush i sporet og polarhunder som ville lide seg gjennom løypa.

– Takle all slags vær

Kommunikasjonsansvarlig for Finnmarksløpet, Trond Anton Andersen, sier at sprengkulde er bedre enn varmegrader. Ikke minst for hundene.

Men alt med måte.

– Det ideelle hadde vært minus 15. Blir det for kaldt blir gliden dårligere også, sier Andersen.

Han sier at variert vær er noe hundekjørerne er vant med. Likevel skifter været raskere nå enn før, mener han.

– De beste hundekjørerne i fremtiden er de som kan takle all slags vær, sier Andersen.