«Reis dit du hører hjemme», «Hun er en skam»: Slik ser det ut når SV-politiker Marian Hussein åpner innboksen sin

SVs nestleder Marian Hussein opplever at mengden hets og rasisme hun mottar i sosiale medier har tatt helt av.

Helst vil Marian Hussein snakke om SV-politikk. Men nå maner hun til oppgjør med hets. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

«Hvor mye dritt, hat og rasisme skal man som folkevalgt tåle?»

Spørsmålet stilte Marian Hussein i et innlegg på Facebook-siden sin i slutten av februar.

Som landets første faste representant på Stortinget både med hijab og med afrikansk bakgrunn, er møtet med rasistiske meldinger ikke noe nytt.

Men hennes erfaring er at det i stedet for å bli bedre, er blusset opp det siste halvåret – og enda kraftigere siden jul.

– Uansett om jeg snakker om forurensing eller tannhelse, så kommer det kommentarer om at jeg bør deporteres eller ikke er norsk. Jeg har ikke noe imot reaksjoner fra folk som er uenige med meg i sak. Meningsytringer er bra, men det som går på personhat ... Jeg blir først og fremst trist over utviklingen.

«Reis dit du hører hjemme»

Hun kan vise til nesten en endeløs rekke med eksempler.

På Facebook la hun ut et bilde av flere meldinger hun hadde mottatt. De stammer fra bare to poster hun la ut på Facebook, en i januar og en i desember.

Den ene var en nyttårshilsen og den andre et innlegg om luftkvalitet.

«Reis dit du hører hjemme»

«Hold pusten i åtte minutter»

«Hun er en skam»

«Er vel de med tvangsplagg som bidrar minst»

«Fjern alle med innvandrerbakgrunn ut av politikken».

Hun forteller at partiet bruker både tid og ressurser på å redigere kontoene hennes i sosiale medier, og det skrives av personer med åpne profiler og fullt navn.

Det synes Hussein er ekstra trist.

– Det er ikke lenger bare folk som skriver anonymt og fra det jeg mistenkte var falske profiler. Også unge folk og i folk i ulike livsfaser skriver dette her.

Alle disse meldingene mottok Hussein etter å ha lagt ut to poster på Facebook.

Ønsker ikke å snakke om det

Å snakke om dette, er ikke noe Hussein tar lett på. Hun vil heller diskutere SVs politiske løsninger og helsepolitikk.

Men samtidig mener hun dette nå er blitt et stort samfunnsproblem som må snakkes om.

Hussein sier hun selv har takket nei til debatter som stortingsrepresentant, fordi hun ikke orker dritten som kommer i etterkant. Og det selv om hun som politiker vet at hun har et støtteapparat i ryggen.

– Det er veldig mye verre for samfunnsdebattanter som ikke har det apparatet,
og som vi ender opp med å miste. Det er ikke det individuelle, men det er en større frihetskamp vi er nødt til å kjempe sammen, sier hun.

Lurer du på hva du skal stemme til stortingsvalget 2025? Aftenposten lager partitester i forbindelse med hvert landsmøte. Er SV partiet for deg? Ta partitesten her og finn ut hvor enig du er i SVs politikk.

Frykter amerikansk splittelse

SV-politikeren er usikker på hva som gjør at hun utsettes for mer hets enn tidligere. Hun spør seg om det henger sammen med den politiske splittelsen en ser i USA, og makten til de amerikanske tek-gigantene.

– En så det veldig tydelig i den amerikanske valgkampen, at forskjellige grupper hadde funnet frem til egne ekkokamre, sier Hussein, og fortsetter:

– Jeg er bekymret for at vi begynner å få den samme splittelsen i Norge, og at det bidrar til en mer polarisert debatt.

Hun viser også til at mye styres av algoritmene bak de sosiale mediene.

– Hvis de ytres i flater hvor alle ikke føler seg like trygge, gjør det noe med det demokratiske spillerommet og handlingsrommet til veldig mange mennesker. Vi vet fra før av at både kvinner og unge mennesker, og særlig minoriteter, opplever seg veldig utsatt, sier Hussein.

– Det er derfor jeg maner til et oppgjør med hatet, men også med hvor mye makt tekgigantene har over demokratiet vårt.

– Hva kan lille Norge gjøre med dette?

– Jeg tror vi er nødt til å sette noen flere krav, men vi er også nødt til å se på hvordan det offentlige kan være med å være en motgift mot dette. Hvordan er det vi gir våre unge mennesker opplæring om dette? Hvordan er det vi ruster opp politiets nettpatruljer? Hvordan er det vi straffeforfølger dette? Vi er også nødt til å snakke om det.

PST: Tendens vi er kjent med

– Tendensen er vi kjent med, uten at jeg kan si noe om det er blitt verre de siste månedene. Men det har over tid vært en økning i trusler og hets mot myndighetspersoner, sier Martin Bernsen, seniorrådgiver i PST til Aftenposten.

PST følger spesielt med på dette, fordi det sees på som viktig for demokratiet at det skal oppleves trygt å ytre seg.

– Antallet personer som kommer med trusler, har også økt. Det skriver vi også om i vår trusselvurdering for 2025, forteller han.