Bruker 2 millioner på å granske fødsler, men vil ikke spørre mødre som Ingrid

– Det fungerte altfor dårlig da, og det gjør det fortsatt. Det har jo egentlig ikke skjedd noen endringer, sier Ingrid Leiråmo fra Dønna.

Sommeren 2022 måtte hun kjøre 2,5 timer til sykehuset i Mo i Rana med en død baby i magen på grunn av sommerstengte fødeavdelinger.

Hun valgte å stå frem i media i håp om at noe skulle skje med fødetilbudet i distriktet.

Men når Helsedirektoratet nå skal gjennomføre en ny barselundersøkelse, blir ikke kvinner som Leiråmo hørt.

Bekymret

2 millioner kroner er satt av til undersøkelsen. Ifølge helseminister Jan Christian Vestre skal den gi «verdifull kunnskap om opplevelsen av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen og behovet for forbedringer».

Både jordmødre og flere interesseorganisasjoner er fornøyde med at en slik undersøkelse blir gjennomført. 7 år etter den forrige.

Samtidig mener de undersøkelsen har store mangler, som startet allerede i planleggingen.

– Det er en skandale at direktoratet bevisst har valgt å utelate brukermedvirkning, sier Lena Yri Engelsen, leder i landsforeningen 1001 Dager, som jobber med mental helse under graviditet og etter fødsel.

– Det er lovpålagt at man skal ha med brukermedvirkning når man utarbeider undersøkelser. Vi og andre interesseorganisasjoner ble ikke invitert. Det syns vi er bekymringsfullt. Om man ikke involverer brukerne, kan man ikke si at undersøkelsen er kunnskapsbasert.

Videre vil kun mødre som har født mellom 1. august 2024 til og med 28. februar 2025 få invitasjon til undersøkelsen. Det mener Jordmorforbundet er uheldig.

Inkluderer ikke alle fødende

– En slik undersøkelse bør inkluderer mødre som har født i løpet av sommermånedene. Da har vi sommerstengte fødetilbud flere steder, og kvinner får lengre reisevei til fødeinstitusjon, sier leder i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup.

Undersøkelsen vil heller ikke inkludere:

• Kvinner som måtte føde før de kom frem til sykehus eller fødestue.
• Kvinner som mistet barnet under svangerskap eller fødsel.

– Det blir jo enorme mørketall. Det vil jo ikke gi en reell undersøkelse i det hele tatt. Det gir jo null rom for forbedring når alt ser kjempebra ut, sier Ingrid Leiråmo fra Dønna.

Disse gruppene med fødende ble heller ikke inkludert sist en slik undersøkelse ble gjennomført.

– Det er en svært begrenset seleksjon. Alle kvinner bør bli spurt. Og dette burde være en undersøkelse som rullerer gjennom året. Vi har store utfordringer i fødselsomsorgen, og vi kommer aldri til å finne ut hvor skoen trykker om vi ikke innhenter brukererfaringer, sier Lena Yri Engelsen i 1001 Dager.

Karianne Johansen i Helsedirektoratet mener derimot at undersøkelsen dekker situasjonen godt.

Sårbare kvinner

– Det er en metodisk solid undersøkelse som nå gir svært nyttig kunnskap om kvinners erfaringer med svangerskap, fødsels – og barselomsorgen. Det er vi veldig glade for, sier Johansen.

Hun forklarer videre hvorfor noen fødende ikke er inkludert i undersøkelsen.

Den er nemlig delt i tre deler. Den første og siste delen handler om oppfølging på helsestasjon og fastlege, før og etter fødsel.

Den andre delen går på oppfølging på fødestedet.

– Dersom du føder hjemme eller på vei til fødeavdelingen, vil du ikke kunne svare på noen av spørsmålene i denne delen. Da blir det et ganske stort gap i svarene, sier Karianne Johansen.

Dødfødsler eller døde foster er ikke tatt med av etiske årsaker.

– Disse kvinnene er i en sårbar situasjon og vil kunne oppleve det som en ekstra belastning å motta spørreskjemaet, sier hun.

– Både disse fødslene og fødsler under transport er interessant å følge opp. Men det er så få slike fødsler at vi ikke kan inkludere dem i en såpass stor kvantitativ undersøkelse som dette.

Johansen mener videre at undersøkelsen inkluderer i alle fall noen av kvinnene som har født under ferieavvikling, henholdsvis i august og rundt jul.

– Med så mange som ikke blir spurt, hvordan kan dere være så trygge på at undersøkelsen er god nok?

– Det er et godt representativt utvalg. Undersøkelsen bygger på det samme spørreskjemaet som er i tidligere undersøkelser om tematikken. Det er laga og godt validert av tidligere Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Folkehelseinstituttet.

Her kan du se resultatene av undersøkelsen fra 2017. Også den fikk kritikk fra Jordmorforbundet og interesseorganisasjonene.

Småbarnsmor Mariell Silvik Andersen fra Herøy er ikke overbevist over at undersøkelsen gir et helhetlig bilde.

– Ingenting har skjedd

– Det er jo litt sykt. De vil jo ikke få et korrekt bilde av hvordan fødselsomsorgen fungerer, sier Andersen.

I 2022 var hun gravid med sønnen William. Nærmeste sykehus var sommerstengt og William hadde det travelt med å komme ut.

Dermed ble gutten født om bord i ambulansebåten på vei til sykehuset i Mo i Rana.

Men slike historier vil altså ikke Helsedirektoratet inkludere i arbeidet med å kartlegge føde- og barseltilbudet i Norge.

– I verste fall vil det gi et enda dårligere fødetilbud, sier Andersen.

Siden hun fødte om bord i ambulansebåten i 2022, har Mariell Silvik Andersen fått nok en sønn.

– Han ble født i juli 2024. Heldigvis var det ikke sommerstengt på fødeavdelingen da, for også det var en styrtfødsel, forteller hun.

1001 Dager har sammen med Barselopprøret, Birthrights Norge og Bunadsgeriljaen sendt et felles brev til Helsedirektoratet.

– Vi håper jo på å få til reell brukermedvirkning. Det beste hadde vært å eventuelt sette undersøkelsen på hold, fått med brukerorganisasjonene og utvide undersøkelsen, sier Engelsen i 1001 Dager.

Det er ikke aktuelt for Helsedirektoratet, ifølge Karianne Johansen.

– Vi tar med oss disse innspillene inn i en kontinuerlig vurdering fram mot neste undersøkelse til denne målgruppen. Det er ikke mulig å endre den pågående undersøkelsen nå.