Russland sier nei til vestlige styrker i Ukraina

President Emmanuel Macron annonserte torsdag at 26 land har forpliktet seg til å være til stede med styrker på bakken, i lufta eller til havs ved en våpenhvile i Ukraina.

Fredag morgen slår Russland kontant tilbake, skriver Reuters.

– Kan Ukrainas sikkerhetsgarantier ivaretas og bli beskyttet med utenlandske, spesielt europeiske og amerikanske, militære styrker?

– Definitivt ikke. Det kan de ikke, sier Kreml-talsmann Dmitrij Peskov til det statlige russiske nyhetsbyrået Ria fredag.

– Dette kan ikke fungere som en sikkerhetsgaranti for Ukraina og som kan bli akseptert av vårt land, sier han.

Etter et toppmøte i Paris fredag sa Frankrikes president Emmanuel Macron at 26 land skal bidra til Ukrainas sikkerhet etter krigen, og at USA skal klargjøre sin støtte i de neste dagene.

Nato: – Russland har ikke vetorett

Konkrete detaljer om hvordan bidraget skal skje, er ennå ikke presentert. De 26 har gitt formell tilslutning, ifølge Macron.

Ukrainas president Zelenskyj var til stede på møtet i Paris som i sin helhet handlet om å gi Ukraina sikkerhetsgarantier.

Nato-sjef Mark Rutte sa torsdag at Russland ikke har vetorett på om vestlige land sender styrker til Ukraina som sikkerhetsgarantier hvis det oppnås en fredsavtale.

– Provokasjon mot Russland

Uttalelsene fra den russiske presidentens talsperson føyer seg inn i en lang rekke liknende uttalelser fra russiske myndigheter.

Det russiske utenriksdepartementet kom også med en uttalelse på torsdag:

Talskvinne Maria Zakharova sa at utenlandske militære styrker i Ukraina er uakseptabelt for Russland uansett hvilket format det måtte være snakk om.

– Dette vil være et springbrett for terror og provokasjoner mot Russland, hevdet hun.

Zakharova hevdet også at slike styrker og sikkerhetsgarantier vil være en fare for Europa.

Putin anklages for å hale ut tiden

Også president Putin selv har gjentatte ganger understreket at Russland ikke vil godkjenne styrker i Ukraina.

Flere vestlige land anklager Putin for å hale ut tiden med sine ulike krav og utspill.

På toppmøtet i Kina hevdet den russiske presidenten at han foretrekker en diplomatisk løsning, men kom igjen med en rekke krav og betingelser som ukrainske myndigheter tidligere har avvist.

Putin sa at Russland vil fortsette krigen hvis den ikke stanses ved hjelp av diplomati.

Etter toppmøtet i Paris torsdag der også statsminister Støre og president Trump deltok digitalt, ble over 30 land enige om sikkerhetsgarantier for Ukraina.

– Dette er ikke en styrke som skal gå til krig mot Russland, men som skal sikre en eventuell fred i Ukraina, sier Frankrikes president Emmanuel Macron.

Ikke langs frontlinjen

26 av landene forpliktet seg til å være til stede med styrker på bakken, i lufta eller til havs.

Disse styrkene skal bli utplassert som en del av en eventuell våpenhvile, men ikke langs frontlinjene. Målet er å avskrekke Russland fra nye krigshandlinger.

USA deltok også på møtet, og skal ha gått med på å koordinere sanksjoner mot Russlands gass- og oljeinntekter dersom de fortsetter å utsette fredsforhandlingene.