Ringerikspoteten trues: – Tåler ikke et år til som dette

– Jeg kjente en emmen lukt. Råtten potet er ikke noe særlig å jobbe med, og det lukter ganske ille.

Det forteller potetbonden Bernt Gran på Lerberg gård i Ringerike om fjorårets potethøsting.

Han og kona Marte Lerberg Kopstad dyrker en av landets tre gourmetpoteter: Ringerikspoteten, som blant annet brukes som tilbehør til pinnekjøtt og rakfisk.

Tørken på våren, etterfulgt av ekstremværet «Hans» og flere store regnskurer på sensommeren, ble en råtten kombinasjon.

Resultatet ble at Gran måtte dra opp en etter en harsk potet fra jorda.

– Vi skjønte med en gang at dette er totalhavari. Det var veldig trist. Det er veldig mye arbeid som var helt forgjeves.

Konsekvensene av en dårlig potethøst kan være fatale for en av Norges matskatter.

Det var Ringerikes Blad som først omtalte saken.

• Hva tenker du om norske råvarer som blir borte? Si din mening nederst i saken.

Kan i verste fall dø ut

– Her ser du 99,9 % av Norges beholdning av Ringerikspotet. Det er kun én åker i år, og det er veldig synd.

Bernt Gran viser frem potetåkeren sammen med sønnen Bernhard. Åkeren kan i beste fall beskrives som skral.

En vanlig høst gir han omtrent 150 tonn med poteter.

I år blir det i underkant av 40.

– Og halvparten av det må brukes som settepotet. Så nei, det blir ikke de store greiene.

Potetproduksjon er både kostbart og skjørt.

Og som den eneste produsenten av ringerikspoteten, kan den yndede sorten i verste fall dø ut.

– Vi tåler ikke et slikt år til. Det går ikke. I fjor fikk vi se til det fulle at det er høyrisikosport å dyrke potet.

– Hadde vi det ikke, fikk jeg verbal juling

– Det er jo helt forferdelig.

Det sier kjøkkensjef og matkonsulent Bent Borge Hansen når NRK slår på tråden.

Hansen har tidligere vært mangeårig kjøkkensjef i Ringeriks-området på Gledeshuset i Hønefoss og på Sundvolden Hotell.

På sistnevnte restaurant hadde de alltid rakfisk i juletider.

– Hvis ikke jeg hadde Ringerikspoteter til rakfisken, da fikk jeg rett og slett verbal juling, altså.

Hansen sier at Norge ikke har mange spennende mattradisjoner.

Derfor er det viktig å ta vare på de få tradisjonene vi har, mener han.

– Det er helt klart en matskatt som holder på å gå ut av tiden. Jeg synes det er kjipt, hele greia.

– Trist, men uunngåelig

Mathistoriker Christopher Sjuve er svært glad i Ringerikspoteten, og synes det er leit at den står i fare for å forsvinne.

– Det er selvfølgelig trist, men også uunngåelig.

Sjuve forklarer at når man dyrker frem en enkelt sort, så blir den sorten betydelig mer utsatt for vær og sykdommer.

Sorten må både smake godt, og tåle varmt, kaldt, tørt og fuktig vær. Hvis ikke, vil den på et tidspunkt bli borte.

– Man kan ikke tro at dette er for evigheten, det er naturens gang. De må byttes ut på et eller annet tidspunkt.

Mathistorikeren forteller at Ringerikspoteten ikke står alene på «dødsleiet».

– Hvis det er noen trøst, så er den populære eplesorten Pink Lady og banansorten Cavendish også i ferd med å bli borte.

Holdt på i 160 år

Heldigvis for Bernt Gran har Lerberg gård flere ben å stå på.

Men historisk sett har Ringerikspotet vært en viktig del av driften på gården.

– Det var tipptippoldefaren til kona mi som starta kommersielt med Ringerikspotet på 1860-tallet. Så det er jo viktig for oss å fortsette med det.

For å kunne fortsette med produksjonen, blir Gran og andre potetbønder nødt til å ta nye forholdsregler, mener han.

– Vi som gårdbrukere må tenke annerledes. Vi kan ikke ha potet på samme arealene som vi har hatt før. Vi må sørge for at arealene ikke er utsatt for flom og styrtregn.

Men det finnes håp selv i tøffe tider.

I år har gården måttet bruke gammel settepotet, som gir lite potet.

Til neste år har de fått mye god potetris, som forhåpentligvis vil gi mye potet.

– Så det nye, fine potetriset her, det blir settepoteter til neste år. Så vi håper at vi kan i alle fall doble arealet til neste år.

Men som så mye annet i livet, avhenger det av værmeldingen.

• Hva tenker du om norske råvarer som blir borte?