Rettssak om havbunnsmineraler starter i dag: – Gleder oss til å komme i gang

Næringen som kalles både et industrieventyr og en miljøkatastrofe blir dagens stridstema i Oslo tingrett

Norge har åpnet for mineralvirksomhet på havbunnen. Det har møtt mye motstand.

Verdens naturfond WWF mener kartleggingen av området, som ble gjort i forkant, var altfor dårlig til å vedta en åpning.

Nå går de rettens vei for å få kjent åpningen ulovlig.

– Om ikke vi bestrider dette vedtaket nå, godtar vi at de kan bryte lovverket og styre i blinde, og det vil sette en ny og farlig presedens for hvordan Norge forvalter sine naturressurser.

Det sier generalsekretær i WWF Karoline Andaur, som både er spent og glad for å komme i gang med rettssaken.

Følg rettsaken her.

Norges mineraler

9. januar 2024 behandlet Stortinget regjeringens forslag om mineralvirksomhet på havbunnen, og den 12. april ble det formelt besluttet at et område i Norskehavet og Grøndlandhavet skulle åpnes.

Norge var dermed et av de første landene i verden som åpnet for mineralvirksomhet på havbunnen.

Men hva ligger egentlig i en åpning for mineralvirksomhet?

– En åpning er et første og forsiktig skritt i en omfattende prosess som vil ta mange år, og der det aktuelle havområdet blir mindre og mindre. Miljø- og mineralressurser kartlegges først i store havområder, men en eventuell utvinning vil kun bli aktuelt på svært avgrensede arealer i dyphavet.

Der sier advokatene Karen Mellingen og Asgeir Nygård hos Regjeringsadvokaten som fører saken for Energidepartementet.

Energiminister Terje Aasland har presisert til DN at utvinning bare vil bli godkjent dersom utvinningsplanen viser at utvinningen kan skje på en bærekraftig og forsvarlig måte.

Hver utvinningsplan må derfor godkjennes av myndighetene.

Fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og EU har kritisert beslutningen. WWF bestemte seg for at de ville saksøke staten.

– Norges beslutning om åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke, sa generalsekretær Karoline Andaur.

Konsekvensutredning

Kjernen i rettssaken handler om hva som skjedde i forkant av åpningen. Hva slags vurderinger og beskrivelser av de miljø- og samfunnsmessige virkningene ble gjort.

WWF mener konsekvensutredningen, som lå til grunn for Norges åpning, var for dårlig, at områdene ikke var kartlagt godt nok.

– Dette er den største skampletten i norsk havforvaltningshistorie i moderne tid . Det er en skandale.

Karoline Andaur

Generalsekretær i WWF Verdens naturfond

Staten er uenig. Energidepartementet mener at de har gjennomført en grundig prosess og at de krav som gjelder er fulgt.

– At det er begrensninger i kunnskapsgrunnlaget har vært mye fremme i den offentlige debatten, men et bredt flertall på Stortinget mente likevel at vi vet nok til å åpne området for videre kartlegging, sier Regjeringsadvokatene.

Prøver loven for første gang

Loven om Havbunnsmineraler kom i 2019. Deler av loven omtaler konsekvensutredningen og det er første gang den blir prøvd i retten.

Regjeringen forklarer at det er lov å fatte politiske beslutninger – som å åpne dette havområdet for leting og utforske en mulig næring – selv om det foreligger usikkerhet og trengs mer kunnskap.

Noen viktige punkter fra loven inkluderer:

• Tillatelse: Ingen andre enn staten kan drive mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen uten tillatelse.
• Miljøhensyn: All mineralvirksomhet skal foregå på en forsvarlig måte som ivaretar sikkerhet for personell, miljø og økonomiske verdier.
• Ressursforvaltning: Den norske stat har eiendomsrett til mineralforekomster på kontinentalsokkelen og eksklusiv rett til ressursforvaltning.

Loven krever også at det tas alle passende tiltak for å unngå skade på naturmangfoldet i havet og forurensning.