Kragerø-politikerne sier ja til 220 nye hytter

Torsdag stemte et tydelig flertall i kommunestyret i Kragerø ja til den planlagte hyttebyen.

Det er eiendomsinvestor Ivar Tollefsen som står bak planene.

Selskapet Fredensborg skal bygge 220 nye hytter og 160 private båtplasser i et nåværende steinbrudd på Litangen.

Det er også planlagt badeplasser, friluftsområder, en lagune, en ny fergekai, næringslokaler og underjordiske parkeringsplasser.

Konstituert kommunedirektør Marianne Stærk Gurrich anbefalte å gi klarsignal til prosjektet. Hun mener det vil øke inntektene for kommunen, som sliter økonomisk og i år kom inn på Robek-lista.

Prosjektet hadde allerede fått flertall under behandlingen i hovedutvalget for plan og bygg.

Ordføreren imot

Ordfører Charlotte Therkelsen (R) var imot prosjektet. Hun frykter at sjøarealer og rekreasjonsmuligheter vil gå tapt for allmennheten.

– Jeg har vært tydelig på at jeg ikke syns dette er noen god idé, med tanke på totalbelastningen i skjærgården og i det aktuelle området. Så er kommunestyret av en annen oppfatning. Det tar jeg til etterretning, sier Therkelsen etter avstemmingen.

Ordføreren sier utbyggingen utgjør en økning av fritidsboliger i kommunen på over 10 prosent.

– Det er massivt. Vi har også en tilstand på fjordene våre som mange steder er veldig kritisk, påpeker hun.

Prosjektet var omstrid og ti stemte imot planene.

– Vi har sett et enormt engasjement i vårt lokalsamfunn. Demokratiet har vært på sitt beste, sier Therkelsen.

Vil gi økte skatteinntekter

Med en mulig eiendomsskattesats på fire promille fra 2025, vil den økonomisk hardt pressede kommunen kunne få inn rundt 8 millioner kroner ekstra i året gjennom drøyt 200 nye hytter.

Det viser NRKs beregning basert på eiendomsskatt-ordningen i Kragerø.

Rødt-ordføreren mener det argumentet er kortsiktig.

– Det er en usosial skatt som vi i utgangspunktet ikke er særlig glad i. Sånn sett er det ganske kortsiktige inntekter det kan være snakk om. Det er ikke på noen måte noe man kan basere kommuneøkonomien på, sier hun.

Det er utredet hvilke konsekvenser planforslaget vil ha for naturmangfold på sjø og land, friluftsliv og landskap. Konklusjonen var at forslaget vil ha noe positiv konsekvens for landskapet, men noe negativ konsekvens for naturmangfold og friluftsliv.

Det første forslaget hadde 250 båtplasser. Dette er senere redusert, blant annet etter innsigelser fra Statsforvalteren.