Regjeringa senkar eigenkapitalkravet for bustadlån

Frå 1. januar blir kravet til eigenkapital når ein skal kjøpe bustad senka frå 15 til 10 prosent.

Endringa gjer at du no må ha spart opp 400.000 kroner i eigenkapital for å kjøpe ein bustad til fire millionar kroner. Fram til no har du vore nøydd til å spare opp 600.000 kroner.

– Viktig at forskrifta stiller krav

– Eg er opptatt av at det skal vere trygt og godt å eige bustad i Noreg, og at flest mogleg skal få moglegheita til å eige sin eigen bustad. Endringa kan bidra til at fleire kjem seg inn på bustadmarknaden, samtidig som ei vidareføring av forskrifta bidrar til tryggleiken i økonomien, seier finansminister Trygve Slagsvold Vedum i ei pressemelding.

Endringa i eigenkapitalkravet kjem fram i utlånsforskrifta, som regjeringa no gjer fleire endringar i.

– Det er viktig at forskrifta stiller krav til eigenkapital. Det gjer at hushaldningane er betre rusta til å møte eit eventuelt bustadprisfall. Samtidig framstår dagens krav som noko strengt samanlikna med gevinstane det har i form av redusert sårbarheit i hushaldningane. Derfor justerer vi no eigenkapitalkravet, seier Vedum.

JUSTERER: Regjeringa senkar kravet til eigenkapital når ein skal kjøpe bustad. – Endringa kan bidra til at fleire kjem seg inn på bustadmarknaden, trur finansministeren. Foto: Aage Aune / TV 2

Regjeringa vil også gjere utlånsforskrifta varig. Fram til no har den måtta blitt fornya annakvart år.

–  Vi har lytta til Finanstilsynet og Noregs Bank. Det er viktig med stabile og gode rammevilkår, og vi meiner vi no har funne ein god balanse mellom folk sitt behov for lån for å finansiere bustad og omsynet til finansiell stabilitet. Derfor fjernar vi utløpsdatoen, seier Vedum.

Fleire endringar

Regjeringa gjer også endringar i den såkall rentestresstesten for fastrentelån.

Bankane skal no kunne legge til grunn at kundar sine inntekter og utgifter kan bli auka i periodar der ein bind renta.

Bankane blir også bedde om å ta omsyn til barnefamiliar si betalingsevne, i staden for å nytte standardstorleikar, som SIFO sitt referansebudsjett.

– Det er generelt viktig for meg at folk har moglegheit til å eige sin eigen bustad, men eg trur det er ekstra viktig at familiar med barn får moglegheit til å etablere seg i trygge og gode bustadar i heile landet, seier finansministeren.

Meiner forskrifta burde blitt skrota

Organisasjonen Eiendom Norge har fleire gongar tatt til orde for at utlånsforskrifta burde blitt skrota.

– Det er positivt at regjeringa gjer lettar i utlånsforskrifta, men det er godt dokumentert at forskrifta har små gevinstar og store kostnadar i form av auka ulikskap med færre bustadeigarar, større avhengigheit av arv, og auka økonomisk sårbarheit i hushaldningane, seier administrerande direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.

– I dette tiåret vil renta etter alt sannsyn ligge høgare enn det føregåande tiåret. Dette vil føre til ein lågare gjeldsvekst, og har fjerna behovet for utlånsregulering, seier Lauridsen.

VARIG: Regjeringa vil gjere utlånsforskrifta varig. I dag har den måtta blitt fornya annakvart år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Finanstilsynet var skeptiske

Endringa i eigenkapitalkravet som no er vedtatt, blei også foreslått av Noregs Bank i oktober.

Men Finanstilsynet ønskte at forskrifta – og kravet til eigenkapital på 10 prosent – i stor grad skulle vidareførast.

– Erfaringar frå Noreg og andre land viser at høg gjeld aukar risikoen for finansiell ustabilitet. Det kan forsterke eit tilbakeslag i økonomien og medføre store kostnadar for den enkelte og samfunnet som heilskap, sa finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud i august.

Utlånstorskrifta blei innført etter oljeprisfallet i 2014, og heitte den gong bustadlånsforskrifta. Då gjekk rentene ned, og gjeldsveksten for norske hushaldningar gjekk kraftig opp.

Det som tidlegare hadde vore retningslinjer for norske bankar, blei då formalisert og skrive ned som ei forskrift.