Putin tålte ikke at russerne lo av ham. Det skulle få store konsekvenser.

MOSKVA: En ubåtulykke i 2000 hadde alle ingrediensene i det som skulle kjennetegne Putins regime: Høytstående embetsmenn som lyver, sterk skepsis til Vesten og iskald likegyldighet overfor menneskeliv.

Atomubåten «Kursk» var en av Russlands største og mest avanserte. Da den sank 12. august 2000, var det et stort prestisjenederlag for den russiske marinen, men det ble også en stor krise for president Vladimir Putin. Foto: AP/NTB

AFTENPOSTEN HISTORIE: 12. august 2000 eksploderte en torpedo om bord på den russiske ubåten «Kursk» mens den var på øvelse i Barentshavet. Flere torpedoer detonerte mens ubåten sank mot bunnen, og 95 mann døde umiddelbart. Lenger bak i fartøyet var det 23 overlevende. De kom seg til akterenden der det var en redningsluke.

Kapteinen Dmitrij Kolesnikov rev ut en side fra en krimroman og skrev:

«Tilstanden vår er dårlig. Vi er svekket av kullos ... reserveoksygenet er i ferd med å ta slutt ... vi holder ikke ut mer enn én dag.» Han la lappen i lommen.

De hadde ingen mulighet til å svømme til overflaten, men måtte bli der i håp om at noen skulle komme dem til unnsetning.

«Jeg elsker deg. Ikke vær lei deg», skrev kapteinen på en annen lapp til kona Olga. Samtidig banket besetningsmedlemmene SOS i skroget.

Mens verden holdt pusten og fulgte med på dramaet slappet president Vladimir Putin av ved Svartehavet. Han fant ingen grunn til å avbryte ferien.

Det førte til heftig kritikk i de russiske mediene. Putin ble fremstilt som løgnaktig, udugelig og likegyldig til de russiske borgernes liv. Han kom svært dårlig ut av det. I dag mener flere kommentatorer at denne hendelsen er den verste Putin har opplevd i løpet av de drøye 25 årene ved makten.

Ulykken førte til et voldsomt basketak mellom Putin og to av landets rikeste og mektigste menn.

Utfallet av den kampen avgjorde hvilken retning Russland tok.