2 weeks ago
14
Riksrevisjonen felte en hard dom. Nå har kontrollkomiteen sendt brev til statsministeren med flere kritiske spørsmål.
Publisert 13.11.2024 20:16
– Den sentrale rollen står her, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) selvsikkert.
Det var torsdag 21. oktober 2021, og Stortinget var samlet til debatt om regjeringserklæringen.
Før valget hadde Støre vært ute i VG. Der sa han at klimakrisen er vår tids største utfordring, og at dette ville prege hele hans statsministergjerning hvis Arbeiderpartiet vant valget.
Samtidig skulle Statsministerens kontor få «en mer sentral rolle i klimakampen» enn før.
I Stortinget ville den forrige statsministeren ha svar:
– Hvordan har statsministeren tenkt å gjøre det – altså en mer sentral rolle? spurte Erna Solberg (H).
– Den sentrale rollen står her. Statsministeren kommer til å engasjere seg i det arbeidet for fullt, svarte Støre.
Solkongen
Peter Frølich (H), leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, mener statsministerens uttalelse fra 2021 nesten minner om Solkongen og hans beryktede ord «L'État c'est moi» – «Staten, det er meg».
– Støres budskap til Stortinget var nærmest «Klimapolitikken, det er meg», sier Frølich.
Nå har kontroll- og konstitusjonskomiteen sendt et brev til statsministeren der de konfronterer ham med det han sa.
Bakgrunnen er at Stortinget i disse dager behandler en rapport som Riksrevisjonen la fram i juni. Der er konklusjonen at regjeringens samordning av innsatsen for å nå Norges klimamål er for svak.
Riksrevisjonen felte dommen «kritikkverdig» – det nest strengeste kritikknivået som Riksrevisjonen opererer med.
– Riksrevisjonen har vært krystallklar, sier Frølich til TV 2.
– Og kritikken går nettopp på manglende koordinering i klimapolitikken, påpeker han.
Fem spørsmål
I brevet stiller kontroll- og konstitusjonskomiteen nå fem spørsmål til statsministeren.
Blant spørsmålene er hvilket personlig ansvar Støre har for mangelen på samordning av klimainnsatsen, og hva han har gjort for å følge opp løftet til Stortinget om å «engasjere seg for fullt».
Han har fått svarfrist til 19. november.
– Dette er et ansvar som statsministeren har påtatt seg overfor Stortinget. Det forplikter. Da må han også stå til ansvar når det ikke har fungert, fastslår Frølich.
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap):
1. Hvordan har statsministeren fulgt opp sitt løfte fra erklærings- og trontaledebatten 21. oktober 2021 om «å engasjere seg i det arbeidet for fullt»?
2. Hvilket ansvar har statsministeren personlig for den kritikk Riksrevisjonen finner å måtte rette mot mangelen på styring og samordning av klimainnsatsen?
3. Departementene opplyser til Riksrevisjonen at de må avveie ulike og sidestilte mål opp mot hverandre. Resultatet er at klima ofte må vike for mer kostnadseffektive tiltak. Avveiningene gjøres i departementene og det er kun resultatet av avveiningen som kommer opp til Stortinget. Hvilke konkrete tiltak har statsministeren iverksatt for å sikre at klima og natur er «rammen for all politikk», slik han lovet velgerne i 2021, og med det sørge for at klima og natur er et overordnet mål for alle departementer?
4. I Riksrevisjonens rapport vises det til Kjernegruppen for klima og grønn omstilling. Kjernegruppen skal legge til rette for at departementenes faglige innspill til utforming og iverksetting av klimapolitikken blir mer samordnede og effektive. Ifølge Riksrevisjonen har «gruppen brukt mye av tiden på å skape en felles forståelse blant departementsrådene av hva som er norsk klimapolitikk». Kan statsministeren oppgi hva de kom fram til?
5. Riksrevisjonen peker på at «Klimamålene er lite konkretisert og forpliktende formulert i de enkelte departementenes styring.» Kan statsministeren oppgi hvordan det jobbes for å sikre at klimamålene blir mer konkrete og forpliktende?
TV 2 har bedt Støre om en kommentar til brevet:
– Jeg vil naturligvis svare på spørsmålene som Stortingets kontrollkomité stiller. Det som skal være helt klart, er at Norge skal nå klimamålene i Parisavtalen, sier han.
Videre sier han at regjeringen har siden dag én jobbet systematisk med klimapolitikken.
– I den nyeste planen som ble lagt frem i oktober i år forsterker regjeringen klimapolitikken på en rekke områder for å nå målet under Parisavtalen.
MDG: – Null kontroll
Sigrid Heiberg, som nå representerer MDG i kontrollkomiteen som vara for Lan Marie Berg, stempler Riksrevisjonens rapport som en «fullstendig slakt» av norsk klimapolitikk.
– Rapporten viste at Støre har null kontroll, sier Heiberg.
– Derfor blir det riktig å sende et brev til statsministeren, sånn at han kan forklare for kontroll- og konstitusjonskomiteen hvorfor det er slik.
Heiberg etterlyser nå et styringssystem for klimapolitikken som faktisk sikrer at målene nås.
Da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025, kom det fram at klimautslippene per nå ligger an til å bli 26 prosent lavere i 2030 enn de var i 1990.
Det vil i så fall bety at Norge kommer mindre enn halvveis til regjeringens mål om et kutt på 55 prosent fra 1990-nivå.
English (US)