Onsdag trådte en våpenhvile mellom Israel og den libanesiske sjiamilitsen Hizbollah i kraft.
Avtalen er utarbeidet av USA og Frankrike, og selv om avtaleteksten ikke er publisert, har en rekke medier omtalt hovedpunktene som er lekket ut.
– Ifølge disse lekkasjene er det ganske omfattende ting som skal skje de neste 60 dagene, sier seniorrådgiver og Midtøsten-ekspert, Kai Kverme i Landinfo til TV 2.
– Blant annet skal Hizbollah avvæpnes, og det er ganske voldsomt. Det er noe de til nå har avvist.
Ifølge lekkasjene skal israelske styrker gradvis trekke seg helt ut av Libanon, og folk skal få reise hjem til evakuerte områder.
Hizbollah-militsen skal trekke seg bort fra grenseområdene og flytte tunge våpen nord for Litani-elven.
– Slutten på Hizbollah som vi kjenner det
Punktet som vekker mest oppsikt, er at avtalen angivelig fastholder at bare «offisielle militære og sikkerhetsstyrker» kan bære våpen.
– Det vil i praksis si at Hizbollah slik vi kjenner det som en milits og en stat i staten, vil opphøre og eksistere, og at de må bli et vanlig politisk parti, sier Kverme.
– Denne avvæpningen skal overvåkes av amerikanerne og franskmenn, så får vi nå se om det blir virkelighet. I så fall må Hizbollah la seg avvæpne, sier han.
Iran-støttede Hizbollah blir ofte omtalt som verdens største ikke-statlige hær. Det antas at det finnes arsenal med missiler som er ment å brukes i tilfelle Iran blir truet.
– Jeg tviler på at Hizbollah vil gi opp disse frivillig, sier Kverme, som presiserer at det er vanskelig å si noe bestemt uten å ha sett avtaleteksten.
Voldsomt svekket
Uansett har krigen tæret på Hizbollahs ressurser, og det er ikke kun militært organisasjonen er svekket. Støtten i den libanesiske befolkningen har også sunket.
– Det er et voldsomt raseri i Libanon over å ha blitt dratt inn i enda en krig som ingen ville ha. Det har hele tiden vært sterk motstand mot krigen og ødeleggelsene. Denne kritikken kan ikke Hizbollah bare overse lenger, sier Kverme.
– Det er misnøye mot Hizbollah også langt inn i det sjiamuslimske miljøet i Libanon. Det er her Hizbollah har stått sterkest, men det er også de som nå har betalt den høyeste prisen, sier han.
Våpenhvileavtalen krever også at libanesisk militære øke vaktholdet ved grensepostene betraktelig. Det er kun den libanesiske regjeringshæren og FNs fredsbevarende Unifil-styrke som får patruljere grenseområdene.
Mens våpenhvilen i Libanon ønskes velkommen med glede og lettelse, føler befolkningen på Gaza seg glemt.
– Oppskrift på kaos
– Hamas er mer svekket i Gaza, enn Hizbollah er i Libanon, så logisk sett burde det vært mer fornuftig å ha avsluttet krigen der. Problemet er bare at de ikke har en plan om hva som skal skje etterpå, forklarer Midtøsten-ekspert ved Universitetet i Oslo, Dag Henrik Tuastad.
– I Libanon har man planen klar. I Gaza finnes ingen plan. Avslutter man krigen her vil folk og det internasjonale samfunn spørre: Hva nå? Det er ingen plan for hvem eller hvordan det skal styres. Heller ikke hvordan området skal gjenoppbygges, eller hvordan sivilbefolkningen skal tas vare på.
Hamas er så svekket at det er nesten er meningsløst å ikke avslutte krigen, mener Tuastad. Allikevel skjer det ikke.
– Det finnes sterke krefter i Israel, også innad i IDF som er kritiske til at krigen fortsetter. En mangel på plan gir frykt for at det kan bli totalt anarki når IDF en gang trekker seg ut, og det er oppskriften på et kaos der det kan vokse fram all slags ekstremistiske grupper, sier Tuastad.
«Motstandsaksen mot Israel»
For å forstå konflikten, må man forstå konfliktlinjene i regionen.
Både palestinske Hamas, og libanesiske Hizbollah er islamistiske organisasjoner støttet og finansiert av det sjiamuslimske Iran.
Houthiene i Jemen og diverse militser i Irak og Syria er også del av det man kaller «motstandsaksen mot Israel».
Med et svekket Hamas og potensielt avvæpnet Hizbollah vil denne aksen være svært svekket.
Kverme tror den største utfordringen til våpenhvileavtalen er at den ikke handler om hva som skal skje i Libanon. Landet har ikke president, og styres av et forretningsministerium.
– Hvis man reelt lykkes med implementeringen av denne avtalen, så må man jo få valgt en president, man må få på plass en ordentlig regjering som kan få dette gjennom fra libanesisk side.