Omstridt system kan vrakes mot forbundets vilje: – Har utøverne med oss

– Vi ønsker at friidrettsforbundet i større grad skal vise åpenhet rundt uttak.

Det sier Ronny Nilsen, styreleder i den tradisjonsrike idrettsklubben Tjalve.

Med et nytt forslag om uttakskriterier til internasjonale mesterskap, ønsker de å snu opp ned på uttakssystemet til Norges Friidrettsforbund.

Dette skal stemmes over på forbundstinget førstkommende lørdag.

De siste årene har eksemplene på omstridte uttak kommet som perler på en snor. Amalie Sæten fikk vite om vrakingen på Instagram, og da Wilma Bekkemoen Torbiörnsson ble vraket til innendørs-EM, var treneren og forbundet svært uenige om grunnen.

Det hele toppet seg før OL i Paris da Jacob Boutera ikke ble tatt ut til tross for at han var kvalifisert på 3000 meter hinder.

Den gang var også flere utlendinger svært frustrert over at de ikke fikk delta i OL.

Stridens kjerne har vært praktiseringen av den såkalte «20-prosentregelen», som er friidrettsforbundet egne interne regel. Den er strengere enn det internasjonale- og europeiske friidrettsforbundets kvalifiseringssystem.

Tjalves forslag går ut på at man skal følge de internasjonale bestemmelsene, med svært få unntak.

Nilsen mener det nye forslaget vil skape større forutsigbarhet for utøverne ved at det blir enklere å forholde seg til kravene.

– Vi ønsker at friidrettsforbundet skal følge en ensartet strategi for hvordan man skal ta ut utøverne, sånn at man får like premisser, forklarer han.

Ifølge Nilsen er forslaget basert på konkrete tilbakemeldinger både fra deres egne utøvere og andre klubber.

Ønsker et felles internasjonalt uttakssystem

Boutera, som altså ble vraket fra OL i fjor sommer, er glad for at Tjalve ønsker å ta kampen.

– Det var jo noe av det jeg håpte på da jeg kjempet kampen rundt OL i sommer. At ringvirkningene i beste fall kunne være endret praksis, og i hvert fall økt fokus på uttaksprotester og hva som er mest rettferdig, sier Boutera.

For Boutera er ikke nødvendigvis ekstremt kritisk til de nåværende retningslinjene. Han synes mye kunne vært løst med bedre kommunikasjon.

– Det som jeg egentlig reagerte mest på, var prosessen og måten man ble behandla på. Det synes jeg var mest oppsiktsvekkende, sier Boutera om konflikten forrige sommer.

Han påpeker at den såkalte «20-prosentregelen» i utgangspunktet fungerer greit, men savner tydeligere retningslinjer.

– Samtidig synes jeg det aller beste er at man bare følger de internasjonale reglene, sånn som de fleste nasjoner gjør. Det er en grunn til at World Athletics har laget et sånt system, sier han og sikter da til rankingsystemet til Det internasjonale friidrettsforbundet.

– Jeg tror ikke det er positivt at alle nasjoner lager helt egne regler og vridninger på hvordan man skal ta ut utøvere.

Boutera er klar på hva han håper utfallet av helgens friidrettsting blir.

– Jeg håper jo de fleste er enige selvfølgelig, men det blir spennende å følge.

Viktig for fremtidig satsing

Noe av kritikken mot det nåværende uttakssystemet handler om at det fratar utøvere verdifull mesterskapserfaring. Det pekes på at deltakelse i internasjonale mesterskap er viktig for både utøvernes utvikling, eksponering og motivasjon.

Boutera uttalte i sommer at OL-vrakingen i verste fall kunne bety slutten på karrieren.

– Det er enklere å satse hvis man får muligheten til å delta i mesterskap. Det er lettere å få støtte av forbund. I tillegg har man jo også ofte prestasjonsdrevede kontrakter med bonuser for deltakelse i internasjonale og globale mesterskap, forteller han.

I likhet med Boutera, stiller mellomdistanseløper Amalie Sæten seg bak IK Tjalves forslag. Også hun har kjent på å bli forbigått av forbundet.

Før VM i 2022 åpnet det seg en plass til Sæten tre dager etter at fristen gikk ut. Den plassen takket friidrettsforbundet nei til, uten å gi beskjed til Sæten først.

– Hva har det å bety for din satsing om forslaget blir stemt gjennom?

– Det gjør at man får de mulighetene man ellers kanskje ikke ville fått, samtidig som det åpner opp muligheter for fremtiden også, forteller hun.

Sæten trekker særlig frem hvordan det er gode muligheter for å kunne prestere bedre i et mesterskap enn det rankingen tilsier, noe hun erfarte i fjorårets EM.

– I EM klarte jeg å hoppe over halvparten av plasseringene ved å gjøre et godt løp den dagen. Hadde jeg ikke blitt tatt ut til EM, og en utøver bak meg på ranking hadde blitt sendt i stedet, ville det vært veldig kjipt å ikke få den muligheten jeg fikk i sommer, forklarer hun.

Sportssjefen er mot forslaget

Sportssjef i Norges Friidrettsforbund, Erlend Slokvik, har sammen med forbundet stått ansvarlig for mesterskapsuttakene. Han stiller seg bak styrets standpunkt og er mot å endre uttaksprosessen.

Slokvik mener det blir feil at politikerne på friidrettstinget skal bestemme hvem som skal bli tatt ut til mesterskap og ikke de ansatte i forbundet.

– Det er de fagansvarlige som sitter på kompetansen til å ta disse vurderingene og prioriteringene. Politikerne, det vil si styret, vedtar kriteriene og de økonomiske rammene, skriver Slokvik til NRK.

Nilsen stiller seg kritisk til Slokviks svar, og peker på at det er nettopp derfor det i forslaget heter at kriteriene unntaksvis kan fravikes.

– Prinsippet er at vi ønsker å følge kravene til European Athletics og World Athletics. Og så finnes det unntak. Der kan definitivt Slokvik og hans administrasjon få muligheten til å være med og påvirke innholdet, svarer Nilsen.

– Føler dere at dere har medlemsmassen med dere?

– Vi har i hvert fall utøverne med oss. Det tenker jeg er det viktigste for vår side, avslutter Nilsen.