Oljefondet må støtte Ukraina og folkeretten, ikke investere i selskaper som indirekte støtter Vladimir Putin

Oljefondet må støtte Ukraina og folkeretten – ikke investere i selskaper som indirekte støtter Vladimir Putin (bildet), skriver kronikkforfatterne. Foto: Alexander Zemlianichenko, Reuters/NTB

Oljefondet skal bidra til å finansiere velferdsstaten over generasjoner, men også være en ansvarlig eier opptatt av bærekraftige investeringer.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Norge er et lite land, men en stor eier. Gjennom oljefondet eier vi aksjer i mange av verdens største selskaper. Noen av disse selskapene ser ut til å omgå sanksjonene mot Russland, slik Aftenposten rapporterer om.

Som en ansvarlig eier bør Oljefondet legge vekt på etterlevelse av sanksjoner i dialogen med selskapene i porteføljen. Å styrke kulturen for etterlevelse av sanksjoner er i eiers interesse og bidrar til å redusere Oljefondets risiko.

Drept av russiske myndigheter

I løpet av det siste tiåret er sanksjoner blitt et viktig internasjonalt menneskerettighetsinstrument. Som reaksjon på straffrihet for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon har flere av verdens demokratiske stater innført såkalte menneskerettighetssanksjoner.

Tiltak kan rettes mot selskaper, men også mot personer som er ansvarlig for alvorlige menneskerettighetsbrudd. Disse kan få visumnekt og miste tilgang til sine eiendeler, som ofte er saltet ned i Vesten.

Menneskerettighetsbrudd i Russland har drevet utviklingen. Da Sergej Magnitskij, en revisor som hadde avslørt korrupsjon, ble drept av russiske myndigheter i et fengsel i Moskva, startet hans britiske arbeidsgiver Bill Browder en kampanje for å straffe de ansvarlige.

Magnitskij-kampanjen kulminerte med en lov i USA rettet mot personene involvert i korrupsjonssaken og drapet. Denne loven ble kimen til de nye, globale menneskerettighetssanksjonene.

Rettsorden i krise

Russlands aggresjon mot Ukraina viser at den internasjonale rettsorden er i krise. For å forsvare folkeretten har mange av verdens demokratier innført sanksjoner mot Russland. Sanksjonene er svært omfattende. Tradisjonelle straffetiltak mot handel, finans og tjenester virker sammen med menneskerettighetssanksjoner for et menneskerettslig formål. Hensikten er å stanse president Vladimir Putins ulovlige krig.

En rapport av Helsingforskomiteen, analyseselskapet Corisk, Wikborg Rein og Rud Pedersen viser likevel at sanksjonene omgås i stor stil når det gjelder eksport av krigsviktige varer til Russland. Handelen med Russland tar gjerne alternative ruter via tredjeland som Belarus, Kasakhstan og Tyrkia.

En artikkel i Frankfurter Allgemeine Zeitung, basert på dokumentasjon fra Corisk og Helsingforskomiteen, viste at en russisk rakett som drepte 23 sivile i en ukrainsk boligblokk i april 2023, inneholdt deler produsert av et tysk selskap.

Infineon er et av Europas største elektronikkselskaper og hadde solgt integrerte kretser og halvledere som, via mellomledd, havnet i Russland – og ble brukt i det som sannsynligvis var en krigsforbrytelse. Komponentene etterlot spor i tollregistre som var synlige for våre etterforskere.

Tar høy risiko ved å omgå sanksjoner

Oljefondet eier aksjer for om lag ti milliarder kroner i Infineon. Selskaper som omgår sanksjonene, tar høy risiko. De risikerer å bryte nasjonale sanksjonslover. I alvorlige tilfeller risikerer de også å medvirke til internasjonale forbrytelser, som forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.

For slike forbrytelser er det universell jurisdiksjon (selskapene kan rettsforfølges over store deler av kloden) og ingen foreldelse.

I tillegg til mulig straffansvar kan ofre fremme søksmål mange steder i verden. Fremdeles pågår det saker i USA basert på søksmål mot selskaper som brøt sanksjonene mot apartheidstaten i Sør-Afrika.

Fra starten av har norske myndigheter understreket at Oljefondet ikke skal være et politisk redskap. Samtidig er det vanskelig å unngå politisk risiko når man har investeringer i over seksti land på alle kontinenter. Oljefondet skal bidra til å finansiere velferdsstaten over generasjoner, men også være en ansvarlig eier opptatt av bærekraftige investeringer.

Skiftende regjeringer har vært enige i at norske interesser er knyttet til sikkerhet, respekt for folkeretten og kamp mot korrupsjon.

Det fantes røde flagg

Høsten 2019 advarte Helsingforskomiteen om at Oljefondet tok høy risiko i Russland og risikerte å bryte sine etiske standarder. Vi nevnte spesielt to energiselskaper (Gazprom og Surgutneftgaz) og en bank (Sberbank), som alle tre var sanksjonerte fordi de finansierte Russlands angrep på Ukraina i 2014.

Vi foreslo at sanksjoner burde vektlegges i forvaltningen i tråd med sanksjoners økte betydning internasjonalt. Som kjent ble Oljefondets portefølje i Russland frosset etter storangrepet på Ukraina 24. februar 2022, og verdiene kan være tapt.

De 30 milliardene er ikke store penger for verdens største fond – knappe 2 promille av verdien på nesten 17.000 milliarder kroner. Verre er det at Oljefondet, i likhet med store deler av det internasjonale investormiljøet og næringslivet, investerte i selskaper knyttet til Putins korrupte regime. Det fantes røde flagg.

Fire tiltak som bør vurderes

Flere av selskapene hadde ikke vanlig revisjon eller klarhet om eierskap og virksomhet. I tillegg foregikk investeringene i en sammenheng der Kremls kritikere havnet i fengsel, eksil eller på kirkegården.

Fondet var ikke alene om å se bort fra den konteksten, men i etterpåklokskapens lys kan vi konstatere at fondet tok høy risiko og investerte mot eiers interesser i Russland. Denne lærdommen kan hjelpe fondet i dag, men foreløpig er det lite som tyder på at fondet legger vekt på etterlevelse av sanksjonene mot Russland.

Oljefondet stemte for eksempel mot benkeforslag om aktsomhet når det gjelder sanksjonsbrudd på to generalforsamlinger i USA i 2023.

Sanksjoner vil prege internasjonale forhold enda mer i tiden fremover og er et tema Oljefondet bør forholde seg til i risikovurderinger og eierskapsutøvelse. Her er fire tiltak som kan styrke fondet som en ansvarlig eier:

• Fondet bør ha et forventningsdokument om sanksjoner.
• Fondet bør inkludere etterlevelse av sanksjoner i overvåkingen av selskapene og eierskapsdialogen.
• Fondet bør ta hensyn til etterlevelse av sanksjoner i stemmegivningen på generalforsamlinger.
• Fondet bør vurdere å ekskludere selskaper som er sanksjonerte eller begår grove sanksjonsbrudd.

Oljefondet må støtte Ukraina og folkeretten, ikke investere i selskaper som indirekte støtter Vladimir Putin. Slike investeringer er hverken i vår eller fremtidige generasjoners interesse.