Oljefond-kritikk går verden rundt. Nå har den nådd Israel.

CNN, Bloomberg, Financial Times, El País, Al Jazeera. Oljefondets investeringer har fått stor internasjonal oppmerksomhet. I Israel anklages Norge for dobbeltmoral.

Oljefondssjef Nicolai Tangen har vært i et enda større offentlig søkelys enn han pleier å være. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

De siste ukenes rabalder om Oljefondets Israel-investeringer går verden rundt.

Det skjer etter at Aftenposten dokumenterte at fondet har vært investert i et selskap som har tjent på Gazakrigen gjennom vedlikehold av israelske krigsfly.

Saken har også fått spalteplass i den israelske mediefloraen. I en fersk kronikk i Jerusalem Post blir de sterke politiske reaksjonene – og Oljefondets beslutning om å selge seg ut av en rekke israelske selskaper – utsatt for kritikk.

– Skandinavisk piknik

Artikkelen er signert Ilan Alon, økonomiprofessor ved det israelske universitetet Ariel. Han er også tilknyttet Institutt for strategi og ledelse ved Universitetet i Agder.

Alon gir uttrykk for at det er dobbeltmoralsk av fondet å kun rette pekefingeren mot Israel.

«De samme norske fondene investerer milliarder i land hvor menneskerettighetssituasjonen får Israel til å se ut som en skandinavisk piknik», skriver professoren.

Han viser blant annet til Kina og Saudi-Arabia.

«Det er tilsynelatende lettere å legge press på en demokratisk stat – hvor pressen er fri og bedrifters beslutninger er transparente – enn å konfrontere regimer som ikke vil ta imot en norsk pressemelding på en høflig måte», skriver han.

Fryseboks og journalistdrap

I 2010 tildelte Nobelkomiteen fredsprisen til den kinesiske aktivisten Liu Xiaobo. Da brøt Kina all formell politisk og diplomatisk kontakt med Norge, og landet ble plassert i den såkalte «fryseboksen».

Norge ble til og med advart under et Kina-besøk før prisvinneren ble annonsert.

– Alle samtalene hadde samme manus. Advarsel. Det kommer en Nobels fredspris om noen uker. Går den til den kinesiske dissidenten, blir konsekvensene for Norge harde, har Jonas Gahr Støre (Ap) fortalt i ettertid.

Oljefondet har likevel ved flere anledninger kastet ut kinesiske selskaper, et av dem så sent som i fjor.

Fondet er ikke direkte investert i Saudi-Arabia slik artikkelforfatteren hevder, men Oljefondet har investert i flere land med autoritært styre, som Egypt og Kuwait.

Ilan Alon viser til at Israel har fri presse, men dette bildet er ikke entydig.

Verdens pressefrihetsindeks sammenligner graden av frihet for journalister og medier i 180 land.

I 2025 plasserer de Israel på 112. plass, bak land som Sør-Sudan, Haiti og Tsjad.

De skriver:

«Pressefriheten, mediemangfoldet og redaksjonell uavhengighet er blitt stadig mer begrenset i Israel siden starten på krigen i Gaza, som Israel startet 7. oktober 2023 etter det dødelige angrepet fra Hamas.»

«Nærmere 200 journalister ble drept i løpet av 18 måneder i Gaza av Israels forsvarsstyrker (IDF), og presset på journalister i Israel har økt.»

Tallet på drepte journalister har tidligere økt til over 230.

Al Jazeera-journalisten Anas Al Sharif, som ble drept i et israelsk angrep 10. august 2025, står på en søppelfylling mens han rapporterer nyhetene i Gaza by 13. august 2024. Foto: Dawoud Abu Alkas / Reuters / NTB

Kommer med råd til israelske selskaper

Økonomiprofessor Alon mener Israel rammes uforholdsmessig hardt av Oljefondets etiske retningslinjer.

Derfor tar han til orde for at israelske selskaper må tenke nytt. De må satse på markeder som påvirkes mindre av «nordeuropeiske moralske rammeverk», skriver han.

I tillegg skriver han at Oljefondet må praktisere likebehandling.

«Ekte moralsk konsistens krever en omfattende gjennomgang av hele porteføljen, ikke en nøye utvalgt liste som på en beleilig måte forsterker innenrikspolitiske narrativer.»

Også hjemme i Norge har flere påpekt at det er utfordrende for Oljefondet ikke å ha noen former for tvilsomme investeringer.

For eksempel har finansforsker ved Handelshøyskolen BI, Espen Henriksen, uttalt seg til NRK. Han mener nedsalget i israelske selskaper kan føre til at fondet tar viktige beslutninger av politiske hensyn heller enn økonomiske.

Aftenposten har forsøkt å kontakte Ilan Alon om innlegget hans i The Jerusalem Post, foreløpig uten hell.

Jens Stoltenberg og Nicolai Tangen i en diskusjon om Oljefondet under Arendalsuka i august. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Har engasjert i flere land

Foruten å ha satt i gang debatten også i Israel, har Oljefondets investeringer blitt omtalt i stort monn.

Siden saken for alvor tok fyr i forrige uke har en rekke internasjonale medier slengt seg på dekningen av saken. Blant dem finner vi følgende:

• CNN
• Bloomberg
• Financial Times
• El País
• Le Monde
• Al Jazeera
• Reuters
• Assosiated Press
• The Times of Israel

Etter Aftenpostens avsløringer har Oljefondet tatt flere grep. De har solgt seg ut av flere selskaper, inkludert det mye omtalte Bet Shemesh.

Oljefondet er verdens største fond av av sitt slag. Det er investert i over 9000 selskaper.