Aftenposten har rett – matpolitikken må endres

Landbruket er helt avhengig av at staten gjør sin del av klimaavtalen, skriver innsenderen. Foto: Stein J. Bjørge

Det er lavere pris på den sunne maten og høyere pris på den usunne som funker.

Takk til Aftenpostens kommentator Joacim Lund, som 3. oktober skriver en kommentar om klimakutt i landbruket. Han har helt rett i at befolkningen ikke kan tvinges til å spise sunt. Altså det er matpolitikken som må endres.

Dersom matpolitikken gir oss et kosthold i tråd med de nasjonale rådene, vil det føre til at langt færre mennesker får diabetes, hjerteinfarkt og kreft. Samfunnets helsekostnader reduseres med 250–300 milliarder kroner pr. år. I tillegg kan selvforsyningen med mat økes fra dagens 40 til mellom 60 og 80 prosent, og utslippene av klimagasser fra landbruket kan halveres.

Men dette vil ikke landbruket ha. Leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag presterte å si i NRKs Dagsnytt 18 at kostrådene ikke er et klimatiltak. Men hallo, Gimming: Miljødirektoratet har «Forbruk i tråd med nasjonale kostråd» som klimatiltak nummer én i sine «Klimatiltak 2025». Og direktoratet sier at kostholdstiltaket vil gi et utslippskutt på 3,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter frem til og med 2030.

Klimaavtalen mellom landbruket og staten sier at det skal kuttes 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (7 prosent) av næringens utslipp i forhold til referansebanen mellom 2021 og 2030. Frem til 2023 hadde næringen redusert utslippene med 0,2 prosent. Det er ikke innført nye klimatiltak av betydning i landbruket etter 2023. Selv om alle tiltak i Bondelagets klimaplan gjennomføres, vil kuttene neppe overstige 0,91 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030.

Derfor er landbruket helt avhengig av at staten følger opp sin del av klimaavtalen – og særlig ved å føre en matpolitikk som gradvis endrer både kosthold og produksjon i Norge, slik at kostrådene følges i 2035.

Dette er landbruks- og matminister Sandtrøens ansvar. Og han har rundt 30 milliarder i jordbruksoverføringer som kan endres jevnt og forutsigbart: bort fra at 85 prosent går til å gjøre kjøtt og melk billig, og over til å gjøre norske grønnsaker, fisk, frukt, bær og matkorn billigere og mer fristende.