1 month ago
20
– Det er et svik at regjeringen ikke har gjort mer for å redde sårbare barn og unge etter at Mina og Mille (16) døde, sier moren deres, Kirsti Skogsholm.
Publisert 16.10.2024 21:36
Fem barn og unge som bodde på barnevernsinstitusjoner, har dødd etter tvillingdødsfallene i januar 2023, ifølge tall fra Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir).
Dette betyr at til sammen sju barn og unge under omsorg eller tiltak fra barnevernet har dødd på under to år.
Men moren til tvillingene, som har blitt en stemme for de sårbare barna og foreldrene deres, mener de reelle dødstallene er langt høyere om man tar med ungdom som nylig har vært på tiltak.
– Ennå flere dødsfall
– Dette er bare hjerteskjærende, og situasjonen er enda verre enn det myndighetenes tall beskriver, sier Kirsti Skogsholm.
Hun viser til at ungdom blir skrevet ut fra barnevernsinstitusjoner uten at kommunene har gode nok hjelpetilbud.
– Dette gjelder de som har fylt 18 år, men også noen som er yngre. Blant disse har det også skjedd dødsfall og overdoser. Men de er ikke med i statistikken til Bufdir.
– Ut fra informasjon jeg har fått fra pårørende har til sammen elleve barn og unge dødd etter Mina og Mille, sier moren.
Siden de har fylt 18 år og er skrevet ut av systemet, finnes det ingen sentral database eller myndighet som kan verifisere tallene til Skogsholm.
Hun er rystet over utviklingen og mener dødsfall blant de mest sårbare barna kunne vært unngått.
Fire jenter og en gutt døde i tilknytning til barnevernet
Statsforvalteren i Vestland avdekket at barna hennes, som led av spiseforstyrrelser, ikke fikk forsvarlig behandling i psykiatrien. De ble kasteballer i systemet og startet med rusmidler på barnevernsinstitusjoner.
– I flere år har regjeringen fått liknende rapporter om at sårbare barn ikke får forsvarlig hjelp. Det har også kommet forslag om hvilke tiltak som må til. Men rapportene legges bare i skuffen.
– Konsekvensen er at barna våre dør, sier Skogsholm.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er forelagt kritikken fra moren. Hun sier hun forstår at de etterlatte opplever at ting tar for lang tid, og at det stadig kommer nye rapporter.
– Jeg vil likevel forsikre om at dette arbeidet har høy prioritet, og at alle rapporter blir fulgt opp. Jeg og regjeringen arbeider nå med nye tiltak som kan bedre rettssikkerheten, styrke tjenestene, forebygge alvorlige hendelser og gi barn i barnevernet helhetlig hjelp, sier hun.
Barneministerens svar om de nye dødsfallene
– At barn og unge dør mens dei bur på barnevernsinstitusjon er djupt tragisk, og det skal ikkje skje. Eg har stor medkjensle med dei etterlatne.
– Når alvorlege hendingar som dødsfall skjer så er det svært viktig at vi får oversikt over kva som har skjedd og korleis det kunne skje, og at vi lærer av dei for å førebyggje at liknande tragiske hendingar skjer igjen. Derfor fekk Statens helsetilsyn i 2023 eit nytt, fast oppdrag om å gjennomgå dei alvorlegaste hendingane i barnevernet, og gi anbefalingar som kan bidra til forbetring og kvalitetsutvikling. Målet er å løfte blikket, lære av feil og bruke kunnskapen til å forbetre barnevernet.
– Regjeringa vil følgje opp forslaget i Helsetilsynet si rapport om å innføre ei plikt til å informere statsforvaltarane når barn med tiltak i barnevernet mistar livet, og har nyleg hatt eit lovforslag om dette på høyring om barn som har tiltak utanfor heimen. Ei slik plikt vil bidra til at uavhengige tilsynsmyndigheiter får meir systematisert informasjon når svært alvorlege hendingar skjer med barn som er under samfunnets omsorg, og vil kunne bidra til at Statsforvaltarane raskare og meir effektivt kan vurdere behovet for rettleiing og tilsyn.
– I tillegg har Barne- og familiedepartementet gitt Statens helsetilsyn i oppdrag å etablere ei undersøkingsordning for saker som gjeld vald, overgrep eller grov omsorgssvikt mot barn. Alvorlege saker som dette skal føljast opp meir systematisk, for å førebyggje at liknande hendingar skjer igjen. Målet med undersøkingsordninga er å identifisere systemsvikt og bidra til at avdekte feil fører til læring i tenestene. Barne- og familiedepartementet greier no ut nærmare korleis rammene for ei ordning skal lovregulerast. Ordninga skal fungere frå starten av 2025.
– Så kan eg forstå at dei etterlatne opplever at ting tar tid, og at det stadig kjem nye rapportar. Eg vil likevel forsikre om at dette arbeidet har høg prioritet, og at alle rapportar blir følgt opp. Eg og regjeringa arbeider no med nye tiltak som kan betre rettstryggleiken, styrkje tenestene, førebyggje alvorlege hendingar og gi barn i barnevernet heilskapleg hjelp. Både rapporten frå Helsetilsynet og Barnevernsinstitusjonsutvalets rapport er viktige bidrag til pågåande arbeid på feltet.
– Vi er i gang med å gjere store endringar i tilbodet på barnevernsinstitusjonane. Vi veit at mange barn i institusjonsbarnevernet ikkje får den hjelpa dei treng, flytter for ofte og at tenestene har svikta i å gi barna det tilbodet dei har behov for. Sjølv om intensjonane har vore aldri så gode, og kvar teneste har gjort det dei skulle, så er ikkje dette nok. Samarbeidet mellom tenestene har ikkje vore godt nok, og det har ført til at barna ikkje har fått eit heilskapleg tilbod som er tilpassa deira situasjon og behov.
– I vår la regjeringa fram ein eigen strategi for eit betre institusjonsbarnevern. I den stakar vi ut ein felles politisk kurs for det langsiktige arbeidet med å gi god og samordna hjelp til barna som bur på barnevernsinstitusjon. Blant måla i strategien er at barn med store og samansette behov skal få samordna hjelp og at barn som bur på institusjon skal få god helsehjelp.
– Barna må få den helsehjelpa dei treng der dei er, og tenestene rundt barna må ha ein felles forståing av kva dei treng. Hjelpa skal byggje på kunnskap om barna sine behov og ressursar. Ansvaret lar seg ikkje enkelt plassere i den eine eller den andre sektoren. Mange av barna treng både vern og omsorg, og dessutan helsehjelp. I strategien er vi heilt tydelege på at barn med rusmiddelproblem har rett til både omsorg og nødvendig helsehjelp. Barn må få tilgang på den same ekspertisen som vaksne.
– I tillegg jobbar vi med ei kvalitetsreform som skal leggjast fram for Stortinget til våren. Kvalitetsreforma vil innehalde konkrete tiltak og lovforslag som er nødvendige for at barna skal få den hjelpa dei treng. Ein slik endringsprosess krev eit langsiktig arbeid, med mellom anna lovendringar, ansvarsavgrensingar mot helse- og justissektoren og målretta løyvingar over mange år.
Mange utredninger
Skogsholm viser til mange utredninger om situasjonen for de sårbare barna, også langt tilbake i tid. For eksempel for fire og et halvt år siden, da Barneombudet undersøkte barnevernsinstitusjonene. Siden har det kommet flere rapporter, blant annet fra Helsetilsynet, Barnevernsinstitusjonsutvalget og Statsforvalteren i Vestland.
Dette skal de gjøre for å bedre institusjons-barnevernet
– Politikerne har fått svarene og sittet med nøkkelen i årevis. Men det virker som de har gitt opp å endre systemene som svikter. De lager utredninger for å vise at de gjør noe, så skjer det ikke noe mer.
Moren reagerer også sterkt på at historien om døtrene hennes ikke førte til strakstiltak. For det ble tidlig avslørt at det var helgestengt i barne- og ungdomspsykiatrien, mangel på døgnplasser, for dårlig kompetanse på barnevernsinstitusjonene og mange flyttinger.
– Barneministeren og helseministeren har lovet handling opp mot psykiatrien og barnevernsinstitusjonene. Det er bra, men jeg forstår ikke hvorfor det må ta så innmari lang tid, sier moren og fortsetter:
– Livredde foreldre tar kontakt
– Det siste er at de vil nedsette et utvalg for å granske aktuelle saker der dødsfall skjer. Men da er det for sent. Jeg mener forebygging må være det viktigste. Og at et slikt utvalg må gå direkte inn i de vanskeligste sakene mens det fortsatt er mulig å redde liv.
Frp-leder Sylvi Listhaug er svært kritisk til Regjeringen.
Startet stiftelse
Skogsholm startet nylig Mina og Milles stiftelse. Gjennom den vil hun jobbe for bedre tilbud til barn og unge som sliter med psykiske problemer og rusmisbruk. Og være en uavhengig vaktbikkje overfor myndighetene.
Hun mener det må stilles langt høyere krav til barnevernsinstitusjonene. Og viser til at staten betaler rundt seks millioner kroner i året for plassering av en ungdom.
– Da må man kunne kreve at de gir den beste hjelpen som finnes til barn som for eksempel kommer med spiseforstyrrelser og alvorlige psykiske lidelser. Men sånn er det ikke. Vi opplevde det motsatte. Mina og Mille ble verre og utviklet rusmisbruk etter at de havnet på institusjon. Og ingen hørte på oss da vi sa i fra.
– Sykehusledere bør gå av
Tvillingmoren ønsker å bidra til at de pårørende i slike saker i langt større grad blir involvert og tatt på alvor.
– Jeg blir så lei meg når jeg snakker med dem. De forteller om mange likhetstrekk mellom de nye dødsfallene og det som skjedde med Mina og Mille. Pårørende finner ingen de kan snakke med når det er krise og alt er vanskelig. Og ingen fanger opp de som mister barna sine. Det er helt hjerteskjærende, sier Skogsholm.
Hun henvender seg direkte til Regjeringen.
– Statsminister Jonas Gahr Støre ville ikke beklage opp mot det som skjedde med Mina og Mille. Men etter at saken var gransket og det ble avdekket lovbrudd sa han at dette var noe samfunnet skal lære av.
– Hva har vi lært og hvem har lært når vi ser at flere og flere barn dør? spør moren.
English (US)