NRK-kartlegging: Slik kjøpte selskaper skattekutt

Selskaper som verken har inntekter eller verdier, og som sliter med tap, skulle man kanskje tro ikke har livets rett.

Eller?

NRK har kartlagt regnskapene til selskapene som skiftet eier mellom 2017 og 2022. Tallene viser:

• Rundt 1100 selskaper fikk ny eier, selv om de ikke hadde inntekter, ingen egenkapital og drasset på gamle underskudd.
• Til sammen hadde disse selskapene tapt 14 milliarder kroner.

Disse handlene er fulgt av systematisk høyere overskudd for selskapet som tok over. En viktig grunn er skatt:

• Selskapene fikk systematisk lavere skatt. Det viser NRKs statistikkanalyser.

De gamle underskuddene er altså gull verdt for mange.

Hvordan er dette mulig?

– Et tap for oss alle

Bedrifter som går med underskudd, kan senere trekke dette fra på skatten. Ordningen kalles fremførbare underskudd. Når en bedrift får ny eier, følger skattefordelen med.

• Siden fremførbare underskudd er unntatt offentlighet, er NRKs kartlegging basert på bedriftenes regnskap. Her kan du lese mer om NRKs tall, analyser og feilkildene.

Dette er helt lovlig og en ønsket ordning i skattesystemet, blant annet for å gjøre det lettere for gründere å lykkes.

Samtidig er lovverket tydelig på at hovedmotivasjonen for å kjøpe et selskap ikke skal være å sikre seg fremførbare underskudd.

NRKs kartlegging sier ikke noe om hvor mange som har fulgt loven eller ikke.

– Dette er veldig interessante funn. Når noen kjøper selskaper uten andre verdier, kan en viktig del av motivasjonen for slike kjøp være ønsket om tilgang til fremførbare underskudd.

Det sier Ole-Andreas Næss, som forsker på skatt ved Universitetet i Bergen, om NRKs tall.

– Hvis selskaper kun kjøpes for fremførbare underskudd, hvem taper på det?

– Da taper staten og samfunnet, fordi kjøperne kan bruke underskuddet til å unngå skatt på eget overskudd. De tapte skatteinntektene er et tap for oss alle, svarer Næss.

Stordalen og skatten

NRK har tidligere vist at selskaper selges på en åpen Facebook-gruppe, der hovedverdien det reklameres med er nettopp fremførbare underskudd.

I en av postene der det ble reklamert med fremførbare underskudd, vises det til Petter Stordalen som inspirasjon.

Siden 2021 har Petter Stordalens selskaper vært i to rettssaker om kjøp av fremførbare underskudd.

La oss se på den ene.

I 2015 kjøpte Stordalens Strawberry-konsern det norske selskapet HP Malmø Holding. Selskapet eide en eiendom i Malmø i Sverige. Planen var å bygge et hotell.

Hotellplanene i Malmø ble skrinlagt. Året etter solgte Strawberry eiendommen.

De tjente cirka 20 millioner svenske kroner på videresalget.

– Ergo, en meget god forretning, uttaler finansdirektør i Strawberry, Mads B. Koch, til NRK.

Han understreker at HP Malmø Holding ikke var et tomt selskap.

Ga stor skattefordel

Med eiendomskjøpet fulgte det en stor skattefordel. De økonomiske tapene i HP Malmø Holding ga Strawberry 83 millioner kroner i skattekutt.

Nesten hele denne summen brukte Strawberry på å kutte skatten til hotellkonsernet i årene 2015 til 2017.

Dette fikk Skatteetaten til å reagere. De mente kjøpet var skattemessig motivert og fjernet skattefordelen. Strawberry tok saken gjennom to runder i retten.

Strawberry tapte både i tingretten og i lagmannsretten. Dommerne konkluderte:

Måten kjøpene var gjort var skattemessig motivert, og Strawberry mistet skattefordelen.

Strawberry mener dommen er feil.

– Staten ved skattekontoret aksepterte at det var en god forretningsdeal. Men de mente at vi ikke burde kjøpt aksjene i HP Malmø Holding, men i et av de svenske datterselskapene. For oss var det vanskelig å forstå at staten kan mene at vi burde bedt om å få kjøpe noe annet enn det selger ønsket å selge, sier Koch.

Kjøpet med HP Malmø Holding er ikke med i NRKs tallgrunnlag, da handelen ble gjort før tidsperioden for kartleggingen.

– I steinalderen

Næss på Universitetet i Bergen mener at lovverket er strengt, men at praktiseringen er vanskelig. Han mener problemet oppstår når et selskap ikke har andre synlige verdier enn fremførbare underskudd.

– Da er det greit å fastslå at selskapet ikke har verdi. Men hvordan kan man i ettertid på en enkel måte fastslå at det ikke var noen forretningsidé? Kjøperen kan peke på potensialet, selv om skattemotivet egentlig er større, sier han.

– Det kan være verdt å diskutere hvor mye det skal være lov å overføre av slike selskaper til nye eiere, legger han til.

At skattefordelene følger med oppkjøp er avgjørende for næringslivet, sier Tore Bråthen, jussprofessor på Handelshøyskolen BI og Universitetet i Agder.

– Uten slike regler, ville vi fortsatt vært i steinalderen. Vi kunne ikke nyttiggjort oss av de geniale ideene gründerne finner på, men som de ikke klarer å gjøre om til business, sier Bråthen.

Også selskaper uten inntekter eller verdier i regnskapet kan ha verdier.

– Dette er ofte gründerselskaper, hvor geniale gründere har en idé de utvikler, men ikke nok kapital til å kommersialisere, sier Bråthen.

Det opphogde skipet

Selskapene i NRKs kartlegging med gamle underskudd og ingen egenkapital eller driftsinntekter er alt fra små cateringbedrifter til store verft.

Det klart største fremførbare underskuddet i kartleggingen er fra et skipsprosjekt som startet i 2007. Da bestilte arendalsrederiet Cecon offshoreskipene «Cecon Excellene» og «Cecon Sovereign» fra det canadiske verftet Davie.

Men prosjektet ble en pine. Pengene rant ut, selskaper gikk konkurs og skipene ble ikke ferdige.

I 2017 ble «Cecon Sovereign» hogd opp.

Søsterskipet «Cecon Excellence» fikk leve videre. Først ble skroget fraktet til Bulgaria. Heller ikke der ble skipet ferdigstilt. Til slutt havnet skipet i Florø på Vestlandet.

Da skipene ble bestilt, ble det opprettet selskaper for byggeprosjektene.

I 2022 kjøpte Westcon selskapene til de to skipene for 96 millioner kroner. Med på kjøpet fulgte 3,1 milliarder kroner i fremførbare underskudd.

Skattefordelen er verdt 700 millioner kroner.

Avviser bruk av skattefordel

«Cecon Excellence» ligger fremdeles uferdig i Florø. Skipet har ingen kjøper.

– Vi jobber med aktuelle rederier, sier Øystein Matre, som er administrerende direktør i Westcon Yards.

Westcon har brukt 200 millioner kroner på å utvikle skipsprosjektet, ifølge Matre.

Skattefordelen er ikke benyttet, sier han.

De fremførbare underskuddene på Cecon-selskapene står fremdeles registrert hos Skatteetaten, ifølge NRKs informasjon.

Etter flere runder på om Westcon kan komme til å nyttiggjøre seg av de fremførbare underskuddene, svarer Matre denne uka:

– Det er riktig at tidligere eiere hadde et svimlende tap. Vi kan naturligvis ikke nyttiggjøre oss av dem i vårt konsern.

«Cecon Sovereign» ble hogd opp fem år før Westcon kjøpte selskapet bak skipsprosjektet.

– Hvorfor kjøpte Westcon selskapet til et skip som ikke fantes?

– For dette selskapet vil jeg tro at utstyret er verdien, og ikke skipets seksjoner, som ble skrapet før vi kom inn i bildet, svarer Matre.

Westcon kjøpte altså med et opphogd skip og et uferdig skip som er fraktet over Atlanterhavet, Middelhavet og Svartehavet. Ingen av gangene for egen maskin.

Skattefordelene som fulgte med har ikke vært et tema i deres styrerom, sier Matre.

– Det er fartøy og utstyr vi skal tjene pengene på. Dersom det var det fremførbare underskuddet som var poenget, er vi nok i feil konsern.

Kontrollerer selskapene

Skatteetaten har ansvar for å kontrollere handler med fremførbare underskudd.

– Over tid har fremførbare underskudd vært et prioritert kontrollområde for Skatteetaten, sier divisjonsdirektør Odd Woxholt.

Skatteetaten har fått NRKs tall. De uttaler seg på generelt grunnlag.

Personer i Skatteetaten sier til NRK at det er begrensede ressurser til å kontrollere mange og kompliserte saker med fremførbare underskudd. NRK har spurt hva Skatteetaten tenker om denne beskrivelsen.

– Skatteetaten kommenterer ikke detaljer om hvilke prioriteringer vi gjør, og hvordan vi til enhver tid gjennomfører kontroller. På generelt grunnlag kan vi si at Skatteetaten søker å løse vårt samfunnsoppdrag best mulig med tildelte ressurser, sier Woxholt.

Hvert år går Skatteetaten inn i en rekke handler der de mener fremførbare underskudd er hovedmotivet. I disse tilfellene mister selskapene skattefordelen, i en såkalt avskjæring. Noen fikk tilleggsskatt.

NRK har spurt Skatteetaten om hvor mange fremførbare underskudd de har avskåret. De har ikke gitt tall på dette.