3 days ago
8
Norske forskere har gjort funn som kan bli helt avgjørende i behandlingen av en sykdom som rammer omtrent alle barn.
Publisert 31.10.2025 11:00
De fleste av oss kjenner følelsen. Du får feber, øresmerter og allmenntilstanden din er kraftig redusert.
Dette er gjerne symptomer på en sykdom som mellom 60-80 prosent av alle barn får før de begynner på skolen, ifølge NHI.
Vi snakker altså om ørebetennelse.
– Sjeldent
Og nå kan forskere fra Universitetet i Oslo (UiO) stå overfor et stort gjennombrudd som kan endre måten man behandler denne sykdommen på.
Sammen med ni andre forskere fra flere land, har de fått publisert funnene sine i det anerkjente tidsskriftet Nature.
– Dette prosjektet har tatt syv år, og har krevd enorme mengder arbeid og ressurser. Derfor er det nydelig å få publisert dette i Nature. Det er sjeldent vi forskere i Norge får en sjanse til å publisere noe der, sier professor Jukka Corander til TV 2.
Funnene til de norske forskerne kan også få stor betydning for en av de aller største helsetruslene verden står overfor. Mer om det senere.
– Den vanligste årsaken
Men først må vi forklare hva de norske forskerne faktisk har gjort.
Studien har hatt til hensikt å finne ut mer om bakterien H. influenzae. Til tross for navnet, har den ikke noe med influensa å gjøre.
– Dette er en bakterie som forårsaker cirka 200 millioner infeksjoner i verden årlig. Det er også den vanligste årsaken bak akutt ørebetennelse, og står for 25 prosent av alle tilfeller, forklarer Corander.
Bakterien kan også gi lungebetennelse, bihulebetennelse, øyekatarr og hjernehinnebetennelse.
Frem til nå har det ikke vært noen vaksine mot dette.
Det er fordi bakteriearter som finnes i luftveiene generelt eksisterer i mange ulike varianter fra region til region rundt om i verden.
Dette har gjort det utfordrende å lage en vaksine, og lite økonomisk gunstig for legemiddelindustrien.
Men forskerne hadde en teori om at bakterien som forårsaker de fleste tilfellene av ørebetennelse skiller seg ut. Og at den ikke varierer fra region til region. Dette viste seg å stemme.
– Nøkkelinformasjon
Dermed vil det være mulig å lage en vaksine.
– Med det nye kartet vi har laget over genetisk variasjon hos denne bakterien globalt, gir det oss nøkkelinformasjon om hva vi må lete etter for å finne gode kandidater til vaksinekomponenter, skriver Corander i en epost.
Slik har forskerne jobbet
Forskerne har samlet inn bakterier fra en stor barnekohort med nyfødte barn i Thailand, som ble fulgt opp de første to årene.
Totalt ble over 6000 bakterieprøver samlet inn fra disse barna. Både når de hadde frisk bærerskap i nesen, og når de fikk lungebetennelse.
Deretter sekvenserte de DNA til H. influenzae-bakterien fra cirka 4500 av disse prøvene, sammenlignet med H. influenzae DNA fra alle tidligere publiserte studier.
Totalt hadde de data fra cirka 10.000 hele genom av H. influenzae fra fem kontinenter.
Ifølge forskerne er dette den
største studien om genetisk variasjon hos H. influenzae hittil.
Kilde: Jokka Corander, professor ved institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo.
– Fører til resistens
Men hvordan kan det ha seg at de norske funnene også kan ha stor betydning for en av de største globale helsetruslene verden står overfor?
Jo, det er fordi ørebetennelse som oftest må behandles med antibiotika.
– Ørebetennelse er den vanligste årsaken til at det skrives ut antibiotika til små barn. Problemet er at den høye bruken fører til resistens, det vil si at en eller flere typer antibiotika ikke lenger virker mot bakterier, forklarer han.
Med en potensiell vaksine vil man dermed kunne eliminere denne trusselen.
– En vaksine som beskytter mot denne bakterien kan potensielt ha stor betydning, sier Øre-nese-halsspesialist ved Aleris, Usman Rana, til TV 2.
– Viktig
Rana mener en vaksine vil kunne redusere både sykdomsbyrden og antibiotikaforbruket i befolkningen.
– Noe som også er viktig i kampen mot antibiotikaresistens, sier Rana.
Til tross for at de norske forskerne sine funn ifølge flere er svært viktig, vil utviklingen av en vaksine ta tid.
– Det tar i praksis minst ti år, men sannsynligvis opptil femten år. Jeg håper virkelig at vi kan få de avgjørende forskningsmidlene slik at vi kommer raskt videre i dette, sier Corander.
English (US) ·