Nordtuns grep: Slik vil hun gjøre skolen mer praktisk

August Nilsson, Anne Stifoss-Wilson og Julie Bræck Lunde i klasse 7A ved Nesoddtangen skole jobber med praktisk matte da kunnskapsministeren har tatt med NRK på besøk.

Hjelpemidler er tommestokk, kjøkkenvekt, pennal, blyant og papir. Det er ingen iPad-er å se på pultene.

– De holder på med problemløsningsoppgaver som handler om måling med meterstokk, veiing av pennaler og diverse. Dette er praktisk matte, forklarer kontaktlærer Øyvind Skjæret.

August, Anne og Julie på har et tydelig budskap til kunnskapsministeren:

– Det hadde vært veldig gøy å kunne gjøre mye mer av dette. Vi gjør mye av dette fra før, men det ville vært gøy å ha det inn i andre fag også, sier de.

– Naturfag og samfunnsfag blir jo litt det samme. Det er gøy med eksperimenter og å bruke ting som finnes rundt deg, ikke bare blyant og bok.

Nytt valgfag

Fredag legger kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) fram stortingsmeldingen «En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. til 10. trinn». Målet er at elevene skal trives bedre og lære mer med praktisk undervisning.

– De siste årene har vi sett historisk dårlige læringsresultater i norsk skole. Det er en utvikling vi er nødt til å snu. Vi vet at nøkkelen ligger i å få økt motivasjon i skolen, sier hun til NRK.

– For å få til det, må vi få til en enda mer praktisk undervisning. Det vet vi at lærerne og elevene ønsker seg. De trenger utstyr, lokalene og gode metoder for å få det til i alle fag.

Allerede på slutten av barneskolen bør elever kunne ha valgfag, mener statsråden. Hun vil også ha et eget arbeidslivsfag i ungdomsskolen.

Og Nordtun forteller at penger vil følge med i statsbudsjettet for neste år.

Regjeringen setter av 130 millioner kroner i friske midler i 2025-budsjettet til utstyr og utvikling av mer praktisk undervisning i matte, lesing, naturfag og skriving.

Her er noen av de konkrete grepene regjeringen foreslår:

• Innføre to timer med valgfag for elever på 5. til 7. trinn, med en praktisk og fysisk innretting. Nordtun foreslår å ta minst én time fra rammen av fleksibiliteten i fag- og timefordelingen på 10 prosent. Et annet alternativ er å bruke en engelsktime.
• Gjøre det obligatorisk å tilby arbeidslivsfag på ungdomsskolen. Her vil elevene få prøve seg mer i yrkesfaglige fag.
• Etablere et nasjonalt undervisningsprogram for mer praktisk skole.
• Lage en egen bank for erfaringsutveksling mellom skoler og kommuner.
• Vurdere å skrote det ekstra språkfaget – som tysk, fransk eller spansk – på ungdomsskolen.
• Tydeliggjøre at 10 prosent av timefordelingen kan avgjøres lokalt.
• Etablering av egne pilotskoler for praktisk læring og fysisk skole.

– Etterspurt

Klokken 12.00 vil kunnskapsministeren legge fram hele stortingsmeldingen.

– Hva slags problem er det denne meldinga skal løse?

– Vi trenger at norsk skole blir enda mer praktisk og variert. Det er fordi vi ser at motivasjonen blant norske elever faller mye omkring 5. klasse. Da skjer det noe. Det er vi nødt til å ta tak i, sier Nordtun.

– Hvordan kan du vite at resultatene og motivasjonen blir bedre av å gjøre skolen mer praktisk?

– Vi vet at det er det elevene selv etterspør. De trenger å oppleve mer variasjon i undervisningen. De trenger å bruke kroppen mer og være mer i fysisk aktivitet, sier hun.

Statsråden håper de nye grepene kan gi økt motivasjon og bedre skoleresultater.

– Så åpner dere for å skrote et andre språkfag på ungdomsskolen?

– Vi syns det er veldig viktig at det tilbys fremmedspråk i undervisningen på videregående og også på ungdomsskolen, men vi åpner for å se om det bør innrettes annerledes.

Andre grep

Høyres utdanningspolitiske talsperson Margret Hagerup viser til at Høyre i januar 2022 fikk gjennomslag i Stortinget for at regjeringen skulle legge fram en reform av ungdomsskolen, for å gjøre den mer praktisk og variert.

– Vi har ventet lenge, og vi har hatt store forventninger. Men med forbehold om at jeg ikke vet mer, så må jeg si at jeg er skuffet, sier hun til NRK.

– Dette svarer ikke på de utfordringene norsk skole står i. Vi ser at fraværet øker, og mange sliter med å lese, skrive og regne skikkelig.

Hagerup mener forslagene om valgfag, arbeidslivsfag og erfaringsdeling er spennende, men mener andre grep er langt viktigere.

– Elever som trenger det, må få intensivopplæring og tett oppfølging. Lærerne må ha karriereveier hvor de kan utvikle egen undervisning. Alle ungdomsskoleelever må ha et obligatorisk yrkesfaglig valgfag, sier hun, og fortsetter:

– Klasserommet må utvides gjennom et tettere samarbeid med næringslivet. Og elevene må få bedre og mer sammenhengende rådgivning om videre utdanningsvalg.