9 hours ago
7
Den spente situasjonen mellom Russland og Vesten gjør at grenseområdene i Finnmark er av særlig interesse for russisk etterretningsvirksomhet.
Pågrepet og utvist
PST-sjef i Finnmark politidistrikt, Johan Roaldsnes, sier at den russiske spionasjen er rettet mot mål som kritisk infrastruktur og militære øvelser.
I et av tilfellene fikk politiet inn et tips som førte til utvisning av to personer.
– Det viste seg å være to russiske statsborgere som reiste til et område der det foregikk en skjermingsverdig aktivitet. Politiet fulgte opp med en etterforskning, og fikk tatt kontroll på dem før de var tilbake i Russland. Det endte med et vedtatt forelegg om ulovlig fotografering, og en utvisning fra Schengen-området, sier Roaldsnes til TV 2.
Bruker sivile fartøy
På norsk side ser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at russisk etterretning tilpasser seg de norske mottiltakene.
Før tilgangen på norske havner ble strammet inn for russiske fiskefartøy, fant politiet radiosendere og spionasjelister i båtene.
– Gjennom denne maritime fordekte etterretningsaktiviteten brukte Russland sivile fartøy til informasjonsinnhenting, sier PST-sjefen i Finnmark til TV 2.
– Har konkrete eksempel
Ifølge PST har utvisningen av russiske diplomater fra europeiske land ført til at Russland i større grad tar i bruk stedfortredere, eller såkalte proxy-aktører.
Russisk etterretning kartlegger kritisk infrastruktur og sårbarheter for fremtidig sabotasjevirksomhet. PST mener det er sannsynlig at det vil skje russiske sabotasjeaksjoner på norsk jord i 2025.
At det er sannsynlig, betyr med andre ord at PST mener det er god grunn til å forvente at det vil skje.
PST-sjefen i Finnmark sier at de kjenner til at personer i Norge er blitt bedt om å utføre kartleggingsoppdrag.
– Det vi har sett i Europa, er at det settes ut en tjeneste på Facebook Marketplace og lignende om at man ønsker fotografering av for eksempel en militærleir. Til en viss grad vet vi at det skjer også i Norge, men vi er ikke så godt kjent med utstrekningen av det.
– Vi har konkrete eksempel der folk er blitt kontaktet, og bedt om å utføre det som kan være kartlegging. Vi har få eksempler, men de eksisterer. Europeiske land har gjort pågripelser på bakgrunn av lignende modus, sier Roaldsnes til TV 2.
– Vil skape frykt
Hensikten med dette kan også være å påvirke vår psykologiske og materielle støtte til Ukraina, sier han.
– Det er å skape frykt. At det kanskje ikke er så lurt av oss å støtte Ukraina i sin kamp mot å bli invadert, sier han om hensikten med russiske påvirkningsoperasjoner.
Siden 2023 har russisk etterretning gjennomført sabotasjeaksjoner og forstyrrende aktiviteter i Europa.
I flere tilfeller er kriminelle er blitt rekruttert på sosiale medier og deretter utført oppdrag for betaling.
Russiske myndigheter har imidlertid avvist påstandene om at de står bak.
Økt sabotasjetrussel
Ifølge PST er Russland den største trusselen for den maritime fordekte etterretningsaktiviteten.
Gjennom tilgang til norske havner kan det for eksempel smugles varer som er underlagt eksportkontroll eller sanksjoner. Russisk etterretningspersonell vil også kunne utføre spionasje fra sivile fartøy.
PST har sett russiske agenter om bord på fordekte maritime fartøy utenfor Bergen, og mener det har vært snakk om forberedelser til sabotasje mot kritisk infrastruktur, sa PST-sjefen i Vestland i fjor til Bergens Tidende.
I fjor høst styrket Nordsjø-landene samarbeidet for å møte en økt sabotasjetrussel i Europa.
Russisk sabotasje mot vestlige mål kan føre til at Natos artikkel 5 utløses, advarte sjefen for det tyske etterretningsbyrået BND i november.
Det har det siste året vært flere branner og angrep på infrastruktur som sjøkabler, og forsøk på sabotasje og forstyrrende aktiviteter i flere land.
Bruker alle midler
Den spente sikkerhetssituasjonen gjør at Arktis og nordområdene får en økt strategisk betydning.
PST-sjefen i Finnmark sier at Russland viser både evne og vilje til å bruke alle statens virkemidler – også sabotasje – i sin utenrikspolitikk.
– Man ser at Russland gjør det i Europa, og at de bruker det som et verktøy for å påvirke støtten vår til Ukraina slik det står nå. Det skjer i Europa, og vi mener det er grunn til å forvente at det også kan skje i Norge i 2025, sier han.
PST-lederen sier at han vil opplyse om sabotasjetrusselen på en nøktern måte, uten å skremme.
– Det er en veldig vanskelig balansegang. Vi skal være varsomme med å rope ulv, men samtidig må vi gjøre folk kjent med at det er ulv i terrenget, sier Johan Roaldsnes til TV 2.
English (US)