Nordea i fersk rapport: – Ingen rentekutt i 2024

Nordea Markets spår at det første kuttet lar vente på seg til neste år. Kronekursen gjør at de heller «ikke helt kan utelukke» enda en renteheving.

Det er sjeføkonom Kjetil Olsen (venstre) og seniorstrateg Dane Cekov (i forgrunnen, høyre) som står bak den norske delen av Nordeas rapport. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Det store spørsmålet er egentlig hvorfor alle venter at rentene snart må komme ned. Det er langt fra opplagt at norsk økonomi trenger det.

Det skriver sjeføkonom Kjetil Olsen i den ferske rapporten til Nordea Markets om de økonomiske utsiktene, under overskriften «ingen rentekutt i 2024».

«Vedvarende for høy inflasjon, svak kronekurs, høy lønnsvekst og lysere utsikter for norsk økonomi vil utsette Norges Banks planlagte rentekutt til neste år», tror meglerhuset.

Nordea Markets venter samtidig bare to rentekutt i 2025, og at renten med det vil ligge på 4 prosent ved utgangen av året.

Tidligere trodde meglerhuset på kutt i desember i år, og at renten ville bli satt ned totalt tre ganger i 2024 og 2025.

– Lite som skriker rentekutt

Norges Bank satt opp styringsrenten til 4,5 prosent før jul.

Siden da har sentralbanken signalisert at renten trolig blir liggende der «en god stund fremover». På forrige møte i mars sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at det mest sannsynlige er rentekutt i september.

Smørbrødlisten til sjeføkonom Kjetil Olsen med faktorer som taler mot lavere rente så tidlig er lang.

• Underliggende prisvekst på 4,5 prosent er «fortsatt skyhøyt over inflasjonsmålet» til Norges Bank på to prosent. Selv om Olsen venter at inflasjonen vil falle fremover, tror han det blir «seigt» å komme videre nedover etter 3,5 prosent.
• Kronekursen er historisk svak og har svekket seg markert i år.
• Lønnsveksten «ligger an til å ende over fem prosent for andre år på rad». I årets lønnsoppgjøret ble rammen i frontfaget 5,2 prosent.
• Arbeidsledigheten holder seg lav.
• Den økonomiske veksten «vil trolig ta seg opp i løpet av året». Det viktigste er at folk flest vil få økt kjøpekraft på grunn av høy lønnsvekst og lavere prisvekst. Og selv om «byggesektoren åpenbart sliter» er det gode tider i oljesektoren, leverandørnæringen og det mest av eksportnæringen.
• Boligprisene har steget nesten seks prosent så langt i 2024. Større låneevne på grunn av lønnsveksten, optimisme i markedet og lite nybygging gjør at Nordea-økonomene tror på videre boligprisvekst.

– Det er lite fra en slik gjennomgang som skriker rentekutt, skriver sjeføkonomen.

– Faren for ny kronesvekkelse er til stede

Kronekursen og den høye prisveksten er to av de aller viktigste grunnene til at renten har blitt satt opp. Den svake kronekursen påvirker blant annet prisveksten ved å gjøre importvarer dyrere, samtidig som den kan påvirke lønnsveksten fordi svak krone gir god lønnsomhet hos mange bedrifter i eksportnæringer og industrien.

Samtidig avhenger valutakurser av rentenivået i forhold til andre land, og forventningene til rentenivået fremover.

– Faren for en ny kraftig kronesvekkelse er fortsatt til stede. Vi kan derfor ikke helt utelukke enda en renteheving, selv om det ikke er vår hovedprognose, heter det i rapporten.

En dollar godt over 11 kroner og en euro over 12 kroner kan i alle fall starte «spekulasjoner om en ny renteheving», mener Nordea-økonomene. I dag koster en dollar rundt 10,9 kroner, og euroen snaut 11,7 kroner.

Hva som skjer i USA og hos Den europeiske sentralbanken blir viktig fremover. Kronesvekkelsen i år handler ifølge Olsen i stor grad om at troen på rentekutt i USA har falt, etter at nedgangen i inflasjonen har stoppet opp og økonomien klarer seg bra. Markedet priser nå inn knapt to rentekutt fra USAs sentralbank (Fed) i 2024.

– Kronen vil neppe styrke seg før Fed for alvor begynner å kutte renten. Spørsmålet er om det kommer amerikanske rentekutt i det hele tatt i år, skriver Olsen.

Den nye normalen

Selv om Nordea Markets tror renten skal noe ned fra dagens nivå på sikt, er Olsen opptatt av at et normalt eller nøytralt rentenivå nå fort kan være høyere enn vi har blitt vant til de siste årene.

Normalrente er nivået som «verken gir gass eller bremser økonomien» over tid. Olsen viser til at både Norges Bank og Fed tror den nøytrale renten nå er på rundt 2,5 prosent.

– Vi har lenge stilt spørsmål om ikke det drøye tiåret vi nettopp har lagt bak oss som var det unormale.

Han trekker frem at finanskrisen var en lang og dyp krise som krevde lave renter lenge, og at pandemien ikke akkurat var normale tider det heller.

– I årene før finanskrisen var renter på 4–5 prosent ikke ansett som unormalt. I så fall skal vi kanskje ikke vente så altfor mange rentekutt de neste årene. Vi lener oss den veien.