Vi fortjener alkoholråd

Kunnskapen om hvilken risiko alkohol innebærer for helsen, er lav, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Alkohol øker risikoen for mer enn 200 sykdommer. Så hvorfor er ikke alkohol inkludert i kostholdsrådene?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I de nordiske kostholdsanbefalingene var råd om alkoholbruk inkludert. Da Helsedirektoratet la frem utkast til nye norske kostholdsråd, var de utelatt. Alkohol bør være en naturlig del av kostholdsanbefalingene.

De fleste nordmenn drikker alkohol. Og alkohol spiller en rolle i mange nordmenns liv, enten det er til mat, foran TV-en eller på byen. Men kunnskapen om hvilken risiko alkohol innebærer for helsen, er lav:

• Bare 15 prosent kvinner vet at alkohol øker risikoen for brystkreft.
• Fire av ti nordmenn kjenner ikke til at alkohol innebærer økt risiko for hjerte- og karsykdom.
• Bare to av ti vet at det øker risikoen for demens.

Hvert eneste glass vi kutter, gjør godt for helsen og reduserer risikoen for alvorlig sykdom. Det fortjener flere å vite.

Alkohol forsterker alle følelser, både gleder og sorger. I tillegg svekkes impulskontrollen. Alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen og øker risikoen for mer enn 200 sykdommer.

Visste du for eksempel at 700 krefttilfeller i Norge hvert år kan tilskrives alkoholbruk? Eller at et glass rødvin slett ikke er bra for hjertet, men at alkohol kan gi høyt blodtrykk og øke faren for hjerneslag og hjerteflimmer? Målet er ikke at nordmenn skal slutte å drikke alkohol. Ingen lever risikofritt. Poenget er at vi skal få velge selv hvilken risiko vi utsetter oss for, og få vite hvor lite som skal til for at den reduseres. Derfor er det viktig med gode råd fra myndighetene om alkoholbruk.

Å få råd om alkoholinntak bør være like naturlig som at vi blir fortalt at vi bør spise mindre kjøtt og mer av grove kornprodukter, fisk og frukt og grønt. Om vi velger å helle videre eller kanskje ta et halvt glass mindre enn før, bestemmer vi derimot selv.

Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, Ragnhild Kaski, generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til, Mari Larsen, generalsekretær i LHL, Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Diabetesforbundet