Nok en mann som ser verden slik den egentlig er

Erland Kiøsteruds nye essay er gledelig visjonært, men snubler i sin egen kritikk.

Erland Kiøsterud har siden debuten i 1973 skrevet romaner om å være på utsiden av samfunnet. Nå leter han etter en mening i den moderne verden. Foto: Finn Ståle Felberg/Oktober

En gang da samboeren min og jeg skulle ta toget, ble vi for første gang klar over et juv av ulikhet som for alltid vil prege oss. Mens hun lette etter seter med bedre utsyn, tok jeg det som en selvfølge at vi skulle sette oss på våre tildelte plasser.

Da jeg sa at det bare ville bli unødvendig styr hvis vi satte oss et annet sted, og at nummereringen helt sikkert hadde sine grunner, argumenterte hun for at det ikke var noe vits å la de beste setene stå urørt. Og hvis noen kom, kunne vi jo bare flytte oss.