Noah fikk beskjed ei uka før skolestart at han måtte flytte til nabobyen: – Det er kjipt

– Kanskje jeg har godt av å gå en annen linje og flytte på meg? spør Noah Olsen (17) fra Narvik

Han fullførte elektrolinja på Narvik videregående skole. På andreåret ville han gå videre til El-energi og elkom, også det i Narvik.

Men torsdag i forrige uke, en drøy uke før skolestart, fikk han beskjed om at han ikke fikk plass på den ønskede linja i Narvik likevel.

Skuffa

– Jeg fikk tilbud om plass på el-energi og elkom i Bodø, men jeg vil ikke flytte så langt. Så da ble det industriteknologi i Harstad i stedet, forteller Noah Olsen.

Og han er ikke alene.

17 andre elever fikk det samme valget som han.

– El-energi og elkom er det mest attraktive løpet på VG2, så det er nok mange som er skuffa over at det ble så få plasser, sier Olsen, som ikke tar flyttingen så tungt.

– Det er kjipt at de ikke klarer å tilby det her, men det går greit å flytte til Harstad.

Det var Fremover som først omtalte saken til Noah.

Lærermangel er hovedårsaken til at Noah ikke får plass på linja han ønsket seg, kombinert med et det er rekordmange som søker yrkesfag.

Det bekymrer blant andre Vegard Skjervold i El- og IT-forbundet.

Ødelegger for rekrutteringen

De får tilbakemeldinger fra flere fylkeskommuner om det samme problemet:

Det er vanskelig å få tak i lærere.

– Det utdannes for få, og yrket oppleves heller ikke som attraktivt å bli værende i over tid. Yrkesfaglærere har ofte fagbrev og annen kompetanse som er svært ettertraktet i bransjen for øvrig, sier han til NRK.

– Derfor må vi tilby bedre lønn og arbeidsvilkår enn i dag, slik at lærerne velger å bli i yrket. I tillegg må utdanningene få nok penger til å kjøpe inn utstyret de trenger.

– Hvilke konsekvenser får en eventuell lærermangel for rekrutteringen til yrket?

– Vi får ingen fagarbeider uten lærere, og samfunnet har et stort behov for fagarbeidere. Vi vet at etterspørselen vil øke i årene fremover, fordi flere vil forlate arbeidslivet enn det som kommer inn. Dette ser vi allerede i dag. For å få ungdommer til å velge fagutdanning, må vi sikre en god og attraktiv opplæring – det krever flere dyktige lærere.

Fylkesråd for utdanning i Nordland, Joakim Sennesvik, forteller at lærermangel ikke bare gir hodebry i Narvik.

– Vi sliter med å få tak i lærere innenfor elektrofaget. Det er en utfordring som vi har sett flere plasser i fylket, dessverre, sier Sennesvik.

Ifølge fylkesråden klarer de ikke å konkurrere med næringslivet. Der det både er bedre lønn og ofte bedre arbeidsvilkår.

Studierektor Margareth Hansen ved Hadsel videregående skole i Nordland frykter at lærermangelen også får konsekvenser for distriktene.

Klarer ikke konkurrere

Hansen mener gode utdanningstilbud er viktig fordi det er viktig for å kunne utdanne unge mennesker der de bor.

– Det er ikke alle som har lyst å flytte og vi trenger dem her. Det er ikke gitt at de kommer tilbake hvis vi først sender dem bort, påpeker Hansen.

Akkurat det ønsker regjeringen å gjøre noe med.

Torsdag lanserte de planer om å gjøre det mulig å ta yrkesfag via fjernundervisning og opplæring i lokale bedrifter.

– Målet er at flere fullfører videregående opplæring. Da må vi åpne for nye løsninger. En skole for alle må ikke være lik for alle, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i pressemeldingen.

– Dette tilbudet er viktig. Elevene kan bli boende i hjemkommunen og begynne på en videregående opplæring som de selv er motivert for, i stedet for å måtte flytte på hybel. For noen vil alternativet være å ikke søke seg til videregående opplæring, fordi de ikke ønsker å flytte fra hjemstedet, sier Nordtun.

Fylkesråd Joakim Sennesvik i Nordland sier at de også ser etter nye løsninger for å skaffe flere lærere til yrkesfag.

– Jeg blir å løfte denne saken i fylkesrådet og se på om det går an å tenke litt nytt. Kan vi kanskje samarbeide med næringslivet? At vi på en eller annen måte kan dele på ressursene, sier Sennesvik.