Nils (67) var mangemillionær – så ble alt mørkt

1 month ago 28

– Det som skjedde den aller første gangen, var at jeg fikk én «likes». Men så sto jeg opp på natta, og så at jeg hadde fått en til, og da var jeg hekta på «likes».

Nils Hovelsrud (67) sitter på toget fra Oslo S. Destinasjonen er Stryken stasjon på Gjøvikbanen. Derfra skal han ta med TV 2 tilbake til byen, gjennom 35 kilometer som er nært, men likevel langt unna Oslo-grytas mas og kjas.

– Det er fantastisk. Du kommer opp her i mørket, etter å ha gått en halvtimes tid, så kommer lyset. Det er helt sprøtt.

– Det er nesten vanskelig beskrive, faktisk. Det bor to millioner mennesker der nede, og om jeg slutter å snakke, er det helt stille.

Skifluenser

Hovelsrud er blitt Skifluenseren.

Flere ganger i uka deler han skirapporter med de 50.000 medlemmene i Facebook-gruppa «Skiføre i Oslo og omegn».

Hovelsrud legger sin sjel i å formidle skigleden.

På vei opp fra Stryken stopper han tidlig opp for å ta et bilde han kan bruke i skirapporten han skal skrive på kvelden. Tidvis går det bare et par hundre meter fra et godt bildemotiv til det neste.

Et tre, en åpen myr eller et lite vann.

Ensomhetsfella

Hovelsrud er smilende og imøtekommende. Han slår gjerne av en prat om noen kjenner han igjen i sporet.

Men for Hovelsrud, som i dag er pensjonist, har ikke livet alltid vært like lett. Til tross for at han lenge var en holden mann, havnet han i det han kaller en ensomhetsfelle.

– Jeg svømte jo rundt i penger. Og hadde alle muligheter til alt mulig rart. Likevel ble jeg sittende her og ikke vite hvor jeg skulle gjøre av meg.

Til slutt var han så langt nede at han valgte å legge seg inn på psykiatrisk avdeling.

Mer om det senere.

Skulle til OL

Hovelsrud vokste opp på Årvoll i Oslo. Han var aktiv og endte etter hvert opp i et kampsportmiljø.

Der bemerket han seg, blant annet med bronsemedalje i VM i fullkontakt karate og NM-gull i boksing.

Som bokser trente han også mot OL i 1980, men lekene i Moskva ble av Norge og 64 andre land boikottet fordi Sovjet året før invaderte Afghanistan.

I 1979, etter å ha arvet arvet penger da moren døde, begynte Hovelsrud å seile.

Det ble turer over Atlanteren, til Kanariøyene og Skottland og Orknøyene.

– Jeg sammenligner ofte det å gå på ski med å seile. Det går sakte, du må forholde deg til naturen, og det er en helt annen måte å reise på. Både det å seile og det å gå på ski.

Mistet alt

Hovelsrud utdannet seg som elektriker og høyspentoperatør. Det ga han flere år i Nordsjøen og reiser rundt i landet for å bygge kraftstasjoner.

Men allerede som 27-åring, i 1985, sluttet han som elektriker.

– Jeg var lei av å se på klokka og å høre all snakk om at det «endelig er fredag».

Gjennom seiling hadde imidlertid Hovelsrud kommet i kontakt med en italiensk seilbåtprodusent og fikk agentur på selskapets båter.

– Det var et eventyr. Jeg holdt på med det i veldig mange år, helt til finanskrisen kom, sier han.

I 1993 startet Hovelsrud, sammen med to andre, opp et forlag. Da de fem år senere solgte forlaget, satt Hovelsrud igjen med verdier til 20 millioner kroner.

Mye av utbetalingen kom i form av aksjer, som raskt gikk ned i kurs. Etter flere runder i retten, hadde Hovelsrud tapt det meste han hadde av verdier, blant annet en båt til fire millioner og en leilighet på Aker Brygge han aldri flyttet inn i.

– Plutselig ble alt borte. En dag satt jeg i bilen, jeg hadde ikke noe sted å bo, det eneste jeg hadde igjen var en bag og bilen. Så ringte inkassobyrået og ville ha tilbake bilen.

Det var likevel ikke de materialistiske manglene som ble det verste for Hovelsrud.

La seg inn

– Plutselig havnet jeg i en ensomhetsfelle, forteller han.

Og ensomheten tok etter hvert hardt på. I 2009 var Hovelsrud så langt nede at han valgte å legge seg selv inn på psykiatrisk avdeling. Første gang skrev han seg selv ut igjen etter kort tid.

– Heldigvis leverte jeg kroppen inn den andre gangen og møtte fantastiske mennesker som tok vare på meg, sier han.

Hovelsrud feiret både jul og nyttår på Reinsvoll psykiatriske avdeling.

– Da to måneder hadde gått, skaffet de meg leilighet. De var med meg inn til byen fra Gjøvik. Vi reiste inn med toget, så reiste vi tilbake igjen, og så ønsket de meg lykke til.

– Det er noe av det mest fantastiske jeg har gjort. Psykiatrien får altfor mye pepper. De reddet livet for meg, sier han.

– Det siste tabu

– Nå er jeg blitt skifluenser. Det er morsomt. Etter alle de årene har jeg funnet noe å fylle livet mitt med.

For det er nettopp det det handler om for Hovelsrud. Gjennom Facebook-gruppa, der han engasjert deler sine rapporter fra marka med 50.000 skiglade, har han funnet et sosialt fellesskap.

Hovelsrud mener ensomhet er «det siste tabu» vi har i dagens samfunn.

– Du kan ha alt mulig og alle muligheter. Likevel er du ensom. Og hva er grunnen til det? undrer han.

Hovelsrud ser likevel positive tegn. Han har merket seg at Else Kåss Furuseth har opprettet et eget ensomhetsparti.

– Folk har begynt å tørre å snakke om det, sier han.

Reddende barnevakt

Etter oppholdet på psykiatrisk avdeling, før han ble Skifluenseren, har særlig én person vært viktig for Hovelsrud.

– Det er en ting man kan gjøre om man sliter litt. Det er å finne noe annet enn seg selv å tenke på. Og det gjorde jeg, da. Jeg ble barnevakt til …

Hovelsrud tar en pause mens han viser fram bakgrunnsbildet på telefonen. Der har han et bilde av Nora, datteren til en god venninne.

– Jeg ble barnevakt for henne da hun var ett år gammel. Jeg hadde akkurat kommet ut av psykiatrisk avdeling, så fikk jeg ansvaret å passe på henne. Det er noe av det største jeg har gjort i livet.

– Det var sju år med barnevakt til alle døgnets tider. Plutselig fikk jeg noe annet å tenke på enn meg selv. Det var utrolig flott, så det kan jeg anbefale alle som sliter litt. Ikke sitt og gubb.

– To ski som endret livet

For Hovelsrud startet skieventyret i 2018. Den første turen gikk i Vigelandsparken. Da hadde han lånt seg utstyr fra Kirkens Bymisjon.

– Det var to ski som endret livet mitt for alltid, sier han.

Selv om han etter hvert har fått investert i eget utstyr, og har flere par å velge mellom, har han ikke brukt store formuer på skiene.

– Jeg brukte hundre kroner på de skiene her. Kjøpte de på Finn.no. Kjempefine. Jeg har fem-seks par av dem. Det er ikke det det står på. Det er jo veldig mye bra bruktutstyr, mange bytter ut skiene sine hvert eneste år, sier han.

Et nytt skipar har det likevel blitt.

– I fjor gikk noen av de gamle skiene mine i stykker på Kikut. Da hadde tydeligvis noen tatt en telefon til Skiforeningen, så det dumpet ned et gavekort med nye ski, sier han.

– Men i dag bruker jeg hundre-kronersskiene. Man svikter ikke sine gamle venner.

«Sove, spise, gå på ski»

Det er som skifluenser Hovelsrud nå fyller dagene.

– Jeg går jo ikke alltid fem mil hver eneste dag, men jeg er ofte ute. Jeg har en behovspyramide som heter «sove, spise, gå på ski». Eller omvendt. Jeg gjør ingenting annet. Absolutt ikke noe annet.

Hovelsrud er prototypen på et A-menneske. Han bruker å fleipe med at han tar opp «Barne-TV» for å se det dagen etter, og står tidlig opp for å komme seg ut i løypene før sola står opp.

Når TV 2 møter Hovelsrud på Espresso House på Oslo S klokken 06.40, har han allerede sittet på kafeen noen timer. Det er der, eller på Kaffebrenneriet, at turen vanligvis starter.

– I dag sto jeg opp mellom tre og halv fire for å tusle ned. Jeg tar med en avis og sitter og leser, sier han.

– Så jeg sitter der nede, starter dagen, planlegger, tenker litt på skituren.

– En reise

Hovelsrud sier det er noe eget i å gå gjennom byen når knapt noen andre er ute. Han forteller om en spesiell opplevelse akkurat denne morgenen.

På vei fra leiligheten han leier på Frogner, traff han på en kar fra Algerie som var på vei til Flytoget for å reise hjem til Paris, der har bor.

– Han tok et bilde av meg. Så gikk vi og snakket sammen. Dette opplever han selvfølgelig aldri i Paris. Uansett hvilken tid det er på døgnet. Det var ingen andre der. Bare oss to. I Paris, uansett om det er klokka fire eller fem om morgenen, så er du ikke alene.

Det er nettopp slike menneskemøter som Hovelsrud setter pris på.

– Først møtte jeg avisbudet. Så møtte jeg han. Så møtte jeg de jentene nede på Oslo S. Så møter jeg kanskje noen som overnatter der nede. Det er ikke alle som skal ut og reise der nede. Noen har det som sitt første hjem, og noen har det som sitt andre hjem, sier han.

– Alle de menneskemøtene som er der nede, gjør at du får en sånn reise fra du står opp om morgenen.

– Klister i håret

Før skiene ble spent på skoene ved Stryken stasjon, tok Hovelsrud denne morgenen en tur innom løypekjører Agnar Berg, som bor like ved stasjonen, for en kopp kaffe.

Hovelsrud har etter hvert blitt godt kjent med Skiforeningens løypekjørere. Han er ofte innom og hilser på, og han har også fått være med i tråkkemaskinene.

– Vi har møtt hverandre utrolig mange ganger. Det er blitt et veldig hyggelig fellesskap.

Løypekjører Berg forteller om første gang han traff Hovelsrud.

– Vi møtte han på Hakkloa. Han kom i olabukse, og jeg tror han hadde to forskjellige ski og to forskjellige staver, sier han.

– Jeg hadde klister i håret, klister i matpakka, klister på skoene. Så jeg måtte ned til Harestua og ta toget hjem derfra. Egentlig hadde jeg tenkt å gå hjem, men det var jo sånn i starten, sier Hovelsrud selv.

Den gule jakka

Under turen gjennom Nordmarka er det flere som stopper opp for å ta en prat med et kjent fjes.

Og ikke minst en kjent jakke.

– Den har jo blitt som et varemerke. Det er veldig morsomt og hyggelig å få tilbakemeldinger, sier han.

Nils begynte å bruke den gule jakka ved en tilfeldighet. I starten hadde han bare den ene, og Nils forteller at det fortsatt er flere som tror at han bare har den ene.

Men sannheten er en annen. Skifluenseren har nemlig fire tilnærmet like jakker som går på rundgang.

Men det er ikke bare jakka som er lik på hver tur; også ellers er antrekket for det meste likt. En enkel blå lue ble for noen år siden byttet ut med en med Skiforeningens logo.

I beltet på sekken har han alltid med seg dagens aviser. Hvorfor han ikke legger de i sekken, har han ikke noe godt svar på.

– Alle lurer på hvorfor jeg går med dette. Men ikke alle følelser har en logisk forklaring, sier han.

– Sier du til en dame «det er mye øredobber her, hvorfor putter du dem ikke i lomma?». Det blir liksom ikke den samme følelsen. Du må ha dem der.

Marka-mandelen

Også på ettermiddagen sitter han gjerne på Oslo S. Da er det gjerne en skirapport som skal skrives.

Gjennom innleggene i Facebook-gruppa ønsker Hovelsrud å inspirere andre til å komme seg ut. Han vil vise de mange mulighetene som finnes ikke langt fra hovedstaden.

Og for enkelte skientusiaster er det i seg selv blitt et mål å møte på Skifluenseren i løypene.

En av dem er komiker og programleder Einar Tørnquist.

– Fant ‘n!!! skrev han til en selfie han delte i Facebook-gruppa.

Tørnquist forteller at da han så Skifluenseren i marka, var det en sjanse til å ta en selfie han ikke kunne la gå fra han.

– Han er blitt en mandel i grøten i Nordmarka. Det er blitt litt om å gjøre å finne han, sier Tørnquist til TV 2.

Men det er ikke bare folk på Facebook som har fått øynene opp for den gulkledde pensjonisten. Det har også de tradisjonelle mediene.

Da Oslo tidligere i januar forberedte seg på årets store skidag, ringte både Nettavisen og Dagbladet for å formidle Hovelsruds beste tips til leserne.

På kvelden var han også med direkte på Dagsrevyen.

– Jeg kom i Dagsrevyen, jeg er jo vokst opp med Dagsrevyen. Endelig kom jeg i Dagsrevyen!

– Uttrykker følelser

Selv om det etter hvert har blitt mange turer i Marka, er det også for Hovelsrud stadig nye løyper å oppdage.

Turen fra Stryken og hjem til Oslo har han tatt mange ganger, men denne formiddagen går turen innom en skutertrase han aldri før har testet.

Det ga denne rapporten:

Innleggene til Hovelsrud er det lett å få øye på. Med stor bruk av emojier og masse bilder gir han Oslo-borgere en for det meste positiv rapport om dagens utfart.

– Jeg skriver ikke store bokstaver heller. For meg var det helt naturlig, for jeg bruker det som en følelsesmessig bit. Jeg uttrykker følelser, men det blir en helt annen måte å skrive det på.

«Du er jo Skifluenseren»

Og for de som måtte lure: Hovelsrud bruker marka også om sommeren, både til fots og på sykkel, og i 2022 delte han til og med sine beste badetips med Skiforeningen.

– Jeg har tatt sykkelen og låst den fast i marka, og så gått videre på beina, det er ålreit. Men det er ikke det samme som å gå på ski, slår han fast.

Men hvordan ble han Skifluenseren?

– Det var en som sendte meg en melding og sa at «Nils, du er jo Skifluenseren».

– Har du funnet ditt kall i voksen tid?

– Ja, jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli skifluenser. Men det er veldig stas, da. Og så liker jeg det også. Det er litt annerledes. Verden er full av influensere som gjør alt mulig. Men skifluenser, det er å gå på ski.

Read Entire Article