Nei, norske politikere bør ikke «rydde opp» på universitetene

«Kanskje politikere burde rydde opp på universitetene også her hjemme?» spurte Aftenposten-spaltist Kjetil Rolness (bildet). Svaret på spørsmålet må være et rungende nei, skriver Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther. Foto: Jan Tomas Espedal

Norge bør grunnlovsfeste akademisk frihet, også som en forsikring mot trumpismen og angrepene på fri forskning.

Trump-administrasjonens angrep på fri forskning utgjør en stor trussel mot det amerikanske demokratiet. Nå gjennomgås alle forskningsprosjekter med støtte fra det amerikanske forskningsrådet, og prosjekter som ikke passer med Trumps presidentordrer, kan stanses.

Til grunn for gjennomgangen ligger en liste med fy-ord som «mangfold», «diskriminert» og «traume». Ordene «kvinne» og «svart» er også på listen, det er ikke ordene «hvit» eller «mann». Slik vil Trump kansellere forskning han ikke liker.

Angrep på fri forskning

Tidligere har Trump svekket blant annet amerikansk klimaforskning, men det pågående angrepet mangler sidestykke. Konsekvensene kan bli enorme, også utenfor USA. Norske klimaforskere har tidligere uttalt at angrepene på amerikansk klimaforskning kan bli ekstremt farlige for verdenssamfunnet.

Trump skal ha hentet inspirasjon fra Ungarns statsminister Viktor Orban og hans jerngrep på akademia. Men angrepene på fri forskning ser vi over hele verden. Den såkalte Academic Freedom Index (AFi) viser nå at mer enn halvparten av Jordens befolkning bor i land der den akademiske friheten er svært begrenset.

Norske politikere bør ikke «rydde opp»

Norge er langt unna situasjonen i USA eller Ungarn. Men vi kan ikke være naive. Også i norsk politikk ser vi med ujevne mellomrom spor av den samme skepsisen til forskning og ønskene om å kontrollere den.

Denne uken avsluttet Aftenpostens faste lørdagsspaltist Kjetil Rolness et debattinnlegg om kjønn med oppfordringen «kanskje politikere burde rydde opp på universitetene også her hjemme?».

Svaret på spørsmålet må være et rungende nei. Norske politikere bør ikke «rydde opp» på universitetene, for eksempel ved å stanse forskningsprosjekter som ikke anerkjenner kun to kjønn, slik Trump nå gjør. De burde tvert imot styrke vilkårene for akademisk frihet, fordi fri og politisk uavhengig forskning gir oss det beste kunnskapsgrunnlaget for gode politiske avgjørelser.

Forskere som deltar i debatten

Norske politikere ønsker seg da også forskere som deltar i samfunnsdebatten. Senest forskningsminister Sigrun Aasland (Ap), som oppfordret norske forskere til å snakke mer om forskningen sin og hvorfor den er så viktig.

Det er akkurat dette hjerneforsker Joel C. Glover gjør så forbilledlig i debatten med Kjetil Rolness. Han deler av sin forskningsbaserte kunnskap, til beste for en aktuell offentlig debatt.

At han blir møtt med et ønske om politisk sensur, er nettopp det som gjør at enkelte forskere kvier seg for å ta del i ordskiftet på kontroversielle saksfelt.

Grunnlovsforslag om akademisk frihet

Når den frie forskningen nå er under sterkere press i mange land, bør også Norge gjøre mer for å beskytte seg mot populistiske og autoritære strømninger.

Det neste Stortinget skal behandle et grunnlovsforslag SV har levert, om å løfte akademisk frihet inn i Grunnloven – slik flere andre europeiske land har gjort.

Jeg oppfordrer stortingspolitikerne til å stille opp for norske forskere.