Nei, forslaget om visitasjonssoner er ikke dødfødt

Tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) tok til orde for visitasjonssoner i Oslo. Forslaget er blitt møtt med kritikk fra blant andre advokatfullmektig Rahman Akhtar Chaudhry. Foto: Paal Audestad

Chaudhry og meningsfeller mistenkeliggjør hele grupper ved å skyve dem foran seg i kampen for å diskreditere politiet og tiltak mot kriminalitet.

Forslaget om visitasjonssoner er dødfødt og vil mistenkeliggjøre allerede utsatte grupper, mener advokatfullmektig Rahman Akhtar Chaudhry. Mistenkeliggjort er disse gruppene dog fra før fordi de er så overrepresentert på kriminalstatistikken.

De mest alvorlige forbrytelsene begås i områder hvor de demografiske gruppene allerede nærer stor mistillit til politiet, hevder Chaudhry og henviser til ungdommer i kriminelle miljøer. At de misliker politiet, sier seg selv, men hva med de andre? De får angivelig enda mer mistillit til politiet av forslaget.

Gjør de? Ikke ifølge det svenske Brottsförebyggande rådet (Brå), som forsker på nettopp dette. Rapporten viser at 55 prosent av beboerne i belastede områder har tillit til politiet. Det er lavere enn i øvrig befolkning, men likevel høyt med tanke på at majoriteten er fra såkalte lavtillitsland.

Der som her er det hovedsakelig unge kriminelle menn og deres miljø som nærer stor mistillit til politiet. De liker naturlig nok ikke politiets tilstedeværelse og synes ikke at de får nok respekt.

En stor majoritet synes derimot at politiet opptrer respektfullt. Det som i størst grad påvirker oppfatningen av politiet, er effektivitet – at saker blir oppklart, vitner beskyttes og kriminelle fjernes fra nærområdet. Det lykkes ikke alltid, men det skyldes de kriminelles maktposisjon, og beboerne er klar over det. Kriminelle truer med represalier hvis folk samarbeider med politiet, og få våger å anmelde eller vitne. Truslene virker fordi beboerne vet at de kriminelles voldskapital er stor.

Politiets arbeid blir således vanskeliggjort, men det oppfattes mer som slepphendt enn hardhendt. Det følger av en negativ oppfatning av statens milde behandling av kriminelle, for ofte slippes den/de arresterte rett etter avhør eller får svært kort/nedsatt straff og er raskt tilbake. Resten av beboerne lever i daglig frykt – for kriminelle, ikke for politiet eller kriminalitetsbekjempelse.

Chaudhry og meningsfeller kunne med fordel lese Brås rapport før de mistenkeliggjør hele grupper ved å skyve dem foran seg i kampen for å diskreditere politiet og tiltak mot kriminalitet.