– Naturisme burde blitt skrevet ut på blå resept

Bare føtter etterlater spor i den varme sanden på vestsiden av stranden på Huk. Det knaser nesten rytmisk under føttene til badegjestene som går ned til vannet, legger på svøm – og kommer opp igjen.

Fellesferien har for lengst meldt sin ankomst, og gradestokken i Oslo har passert 30.

Strendene tiltrekker seg alle slags mennesker. Men på denne kanten har de én ting til felles.

– Det er bare helt fantastisk å bade naken!

29 år gamle Knut skyller seg under en utedusj, skjermet av trærne. Han har gått på naturiststrender i flere år – men de siste somrene har han klart å verve vennene sine også.

– Jeg synes bare det er veldig befriende og avslappende å være her. Det er færre folk enn på hovedstranda – og en litt annen type folk, reflekterer Knut:

– Her handler det ikke om å se og bli sett, mener han.

Ironisk nok – for her ser man faktisk alt. De eneste restene av klær på kroppen hans, er solskillet etter en badebukse.

Bak 29-åringen, i den andre enden av bukta, skimter man en annen type badegjester – de med badetøy.

– Det er det vi kaller tekstilstranda. Altså, den stranda dere sikkert ville kalt en vanlig strand, sier Helle Linné Eriksen (47).

Hun er leder i Norsk naturistforbund. Men henne kommer vi tilbake til.

– Her glir jeg mer inn

Nede ved vannkanten sitter kjæresteparet Liz Jafonita (46) og Christine Jasmine (47). De nakne kroppene er skjermet av to parasoller.

– Hva slags nakenhet er dere komfortable med å vise på bilder?

Christine ler før hun svarer.

– Jeg tror NRK er mer restriktive enn oss.

For paret handler dette om langt mer enn å bare droppe badetøyet – selv om de er godt fornøyde med å slippe å la det tørke.

– Jeg har alltid følt at det er naturlig å være naken. Det handler ikke om noe seksuelt for min del. Det handler bare om å være, sier Liz.

Hun vokste opp i et hjem der nakenhet var normalt, men det var først i voksen alder hun begynte å oppsøke naturiststrender.

– Det er ganske mye stigmatisering rundt det, så det har nok vært vanskelig å være helt ærlig med seg selv.

Men ifølge Liz er det faktisk på vanlige strender man blir mest iakttatt.

– På tekstilstrender blir du målt opp og ned. Der kan vi skjule oss bak en fasade – det kan vi ikke her, mener hun.

– Her er vi prisgitt den kroppen og forutsetningene vi har. Vi stiller alle med skammen på utsiden. Det fører til mindre press på å se ut på en bestemt måte.

Kjæresten vil ikke betegne seg selv som naturist, men hun deler samme oppfatning om nakenstrendene.

For Christine blir dette et fristed.

– Jeg har det jeg vil kalle en litt atypisk kropp. Jeg var antatt gutt ved fødsel, men jeg lever som kvinne, og er nå i en mellomfase i kjønnsskiftet, forteller hun.

Hennes kropp er derfor ikke en hun vanligvis kjenner igjen på strendene.

– Men her glir jeg kanskje litt mer inn, fordi er her det bare alle slags nakne kropper. Jeg føler meg tryggere og mindre iakttatt her. Jeg vet jo at folk stirrer her òg, men ikke på en ubehagelig måte.

Påvirker selvbildet

For Christine og Liz handler naturisme om trygghet, frihet og å bli møtt med blikk som ikke dømmer.

Det høres kanskje ut som en livsstil for de spesielt interesserte, men de er ikke alene om å mene at nakenhet gjør underverker for egen selvfølelse.

– Vi har altså så godt av å være nakne. Å se andre, vanlige kropper betyr så mye for forholdet vi har til vår egen kropp, mener Helle Linné Eriksen i Norsk naturistforbund (NNF) – hun vi skulle komme tilbake til.

Eriksen synes dette er særlig viktig i en tid hvor retusjerte og «perfekte» kropper befinner seg bare et tastetrykk unna.

– Naturisme burde blitt skrevet ut på blå resept! konkluderer hun.

Stine Nygård ler litt idet NRK ringer og gjengir Eriksens utsagn.

– Jeg tenker at naturisme sikkert kan være en god medisin for noen, men jeg ville ikke anbefalt det blindt til alle, sier hun.

Nygård forsker på kroppsbilde, sosial sammenligning og spredning av nakenbilder, og leder forskergruppen BodIS Lab.

– Forholdet vårt til nakenhet kan være ganske komplisert, og naturisme vil derfor ikke være løsningen for alle som sliter med selvbildet, mener hun.

Men én ting er både Eriksen og forskningen enig i: Vi mennesker sammenligner oss stadig med andre – og eksponering for urealistiske kjønnsidealer kan påvirke oss svært negativt.

– Hvis vi bare ser nakne kropper i porno og film, altså i bransjer der folk får betalt for å se ut på en bestemt måte, kan det påvirke kroppsbildet negativt:

– Å se vanlige kropper kan utvide sammenligningsgrunnlaget vårt, forklarer Nygård.

Det finnes langt færre studier på om eksponering for vanlige kropper har en positiv effekt – men noen funn peker i den retningen.

– Og følelsen av å bli mindre iakttatt på naturiststrender, går faktisk igjen i forskningen også, sier Nygård.

Hun tror, i likhet med naturistene, at det handler om at alle er blottlagte – bokstavelig talt.

– Denne felles sårbarheten kan gi en følelse av aksept og fellesskap som ikke er til stede på vanlige strender.

– Litt sånn naturist

Naturistforbundet tilbyr nakenbading, nakenyoga, nakenvandring, naken studiesirkel, nakenballspill og naken badstue.

Liz Jafonita ønsker seg enda flere arenaer for nakenhet. Men for enkelte er det ikke så komplisert.

– Du soler deg ikke med klær på, tenker jeg. Det er jo på en måte veldig ulogisk.

66 år gamle Einar lener seg mot en steinvegg. Kroppen er jevnt over brun, og det lyse håret tydelig bleket av solen.

– Har du gått på strender som denne i mange år?

– Ja, alltid. Helt siden jeg var født, så var jeg litt sånn naturist.

– Vokste du opp med det?

– Nei, jeg fant ut at det var det rette for meg.

Han trives på Huk naturiststrand fordi det føles fritt og aksepterende. Nakne, halvnakne og et fåtall tildekte kropper ligger spredt rundt ham.

Her er både studenter, pensjonister, turister, naturister, førstegangsbesøkende og til og med en barnefamilie eller to.

– Her kan du kan være tjukk eller tynn eller litt grønn. Det har ikke noe å si, her blir du liksom godtatt uansett, mener Einar.

Edens hage

31 år gamle Ivana fra Argentina er på ferie i Norge. Hun besøker naturiststranda på Huk for første gang.

– Jeg liker friheten her. Det føles som å sitte i Edens hage. Sånn burde det vært på alle strender – at man kan være naken eller lettkledd uten å bli seksualisert, sier hun.

Hun setter pris på følelsen av å kjenne sol, vind og vann over hele kroppen.

– Jeg liker å være naken hjemme, så det er fint å ha et sted der man kan være det ute blant folk – og at folk stort sett er respektfulle.

Ivana opplever at det finnes en slags uskreven regel om å vise hensyn.

– Men vi hadde en episode med en mann som stirret og oppførte seg ubehagelig, forteller hun.

– Heldigvis kom et hyggelig par bort og sa ifra. De fortalte at vi kunne rapportere det hvis det skjedde igjen.

Eriksen i NNFanerkjenner at slike ting kan skje. Hun mener imidlertid at disse episodene oppstår når folk misforstår hva naturisme handler om.

– Det vil alltid være en utfordring at mange ikke skjønner at nakenhet og seksuell nakenhet er to helt forskjellige ting. Men det er generelt et lite problem, mener hun.

– You should have been naked, guys

Etter noen timer i solsteken, og med flere interessante samtaler bak oss, pakker vi sammen sakene for å forlate Huk i 19-draget.

Vi har akkurat nådd grusstien som leder oss vekk fra nakenheten, og tilbake til det bekledde samfunn, da en mann kommer joggende etter oss.

– Sorry, excuse me. I saw that you guys were leaving, and I just wanted to speak to you before you left, sier han.

Han forteller at han har fulgt med på oss og intervjuene vi har hatt.

– I got the feeling it's your first time here.

Vi nikker og smiler. Han har helt rett.

Han lurer på hvordan det har gått. Vi svarer. Samtalen går i sirkel i noen minutter før han kommer med et avsluttende råd.

– Well, to be honest, I think it would be better if you didn't have clothes on. You should have been naked, too, guys.

– Yeah, well. Maybe next time!