Når voksne opptrer halvnakne i fetisjutstyr foran barn, reagerer folk

Respekt og inkludering er viktige verdier. Enig. Men vi må tørre å se hva Pride faktisk er.

Pride er ikke en feiring av kjærlighet og aksept. Det er en ideologisk og seksualisert kampanje – og nå trekkes barna våre inn i den.

Gjennom flere år har vi sett hvordan deler av den «skeive bevegelsen» har flyttet inn på barnas arenaer: skoler, barnehager og offentlige arrangementer. Det handler ikke lenger om rettigheter, men om en seksualisert kultur som presses på barn. Det er problemets kjerne.

Flere steder i Norge har vi sett «Drag Story Hours», der dragartister fra et seksualisert nattklubbmiljø leser barnebøker for små barn. Samtidig introduseres barn for begreper som «ikkebinær», «panseksuell» og «født i feil kropp», - ofte uten at foreldre informeres eller får mulighet til å samtykke.

Dette er ikke nøytral inkludering. Det er ideologisk påvirkning.

Pride-parader, som en gang handlet om likestilling, har i mange tilfeller blitt scener for seksualisert adferd. Når voksne opptrer halvnakne i fetisjutstyr foran barn, reagerer folk med rette. Det handler ikke om kjærlighet, men om en kultur som har mistet gangsyn.

Da Morten Hegseth under en Pride-frokost serverte grove sex-vitser med barn til stede, og avfeide kritikken med at «barn tåler det», viste han nettopp denne mangelen på grenser.

Mange foreldre opplever nå at grensene flyttes litt etter litt – og at barna deres utsettes for en radikal seksualitetskultur de ikke har bedt om. Prideflagget er ikke et symbol på frihet. Det har blitt en lojalitetsmarkør.

Budskapet er tydelig, slik jeg ser det: Kjønn skal oppløses, biologien settes til side, barn forstås som seksuelle vesener og medisinsk kjønnsskifte skal være et tilbud for dem. Er du uenig, får du merkelappen transfob, reaksjonær eller trussel. Dette minner mer om tvang enn om frihet.

Konsekvensene ser vi allerede: elever irettesettes for å si at det finnes to kjønn. Lærere mister jobben for nyanserte meninger. Akademikere og kunstnere sensureres. Lesbiske professorer som Kathleen Stock hetses til taushet. Kritiske røster mobbes digitalt og henges ut offentlig.

Skolen og barnehagen skal ikke drive seksualisert kultur eller ideologisk kampanje. Når Kristiansand kommune ber skolene og barnehagene om å feire Pride, gjør den nettopp det. Mer Pride gir ikke mer frihet. Vi trenger det motsatte: mer ytringsfrihet, mer reell toleranse, og et ekte mangfold der ulike stemmer får plass.

Pride må ta et oppgjør med egne ekstremister. Hvis ikke, mister bevegelsen all troverdighet.

Voksne får leve livene sine som de vil – men barna skal holdes utenfor.

Se debatte mellom Helèn Rosvold Andersen og Kenneth Mørk (Ap) her: